Brannen i Grue kirke

Brannen i Grue kirke på Hedmark den 26. mai 1822 er den største brannkatastrofen i norsk historie. 113 til 117 mennesker mistet livet da det brøt ut brann under første pinsedags gudstjeneste.

Kirken

Grue kirke står i dag noe lenger sør. Gamlekirken som brant sto ved prestegården ved Skulstad, nordvest for Kirkenær, på et sted som nå ligger midt i Glåma. Den var opprinnelig en stavkirke fra 1200-tallet. På 1600-tallet hadde det så blitt bygget på to laftede sidefløyer og et høyt sentraltårn. Det var store gallerier over midt- og sideskipene. Kapasiteten var på hele 600–700 mennesker.

Alle de tre skipene hadde inngangsdør. Men dørene slo innover, og i åpen stilling stengte de trappene til gallerit. Kirken hadde høyt plasserte vinduer med blyinnfattede glass og utvendig jerngitter. Den hadde blitt tjærebredd en rekke ganger; en beregning viser at mellom 1600 og 1822 hadde det blitt påført sytten tonn tjære.

Brannen

Kirken var helt full på første pinsedag, som var en varm forsommerdag. Sognepresten Iver Hesselberg var i gang med sin preken da det begynte å brenne i ytterveggen på sørskipet. Brannen slo raskt gjennom veggen, og etter bare ti til femten minutter var kirke overtent.

Dørkonstruksjonen gjorde det vanskelig å evakuere kirken. Det brøt ut panikk, og dermed en kamp for å komme seg ut. De som var på galleriet kunne ikke komme fram når dørene var åpne, og det var i utgangspunktet et sterkt press mot dørene ettersom de slo innover. De som sto ut forsøkte å holde dem åpne, men varmen og presset innenfra gjorde det til slutt umulig.

De omkomne

Offisielt døde 113 i brannen, men 116 eller 117 ofre har også blitt nevnt. Av disse var bare syv voksne menn, hvilket illustrerer hvem det var som kom best ut av kampen for å komme ut. Minst 45 av de omkomne var barn under seksten år. Ugifte kvinner var også overrepresentert; de satt gjerne på galleriet, og ble fanget i trappen.

Noen få klarte å komme seg ut gjennom vinduene, blant dem sognepresten. Av de overlevende var det mange som hadde alvorlige forbrenninger.

Kirken brant ned til grunnen i løpet av kort tid, og det var ikke mulig å identifisere de omkomne. Bare én ble identifisert: Fogd Dines Guldberg Høegh ble gjenkjent på sabelen og uniformsknappene. Sabelen hans er utstilt i sakristiet i Grue kirke.

Den 1. juni 1822 ble ofrene gravlagt på branntomten. Høegh ble lagt i en egen kiste, mens levningene av de andre ble samlet i fire kister.

Brannårsaken

Årsaken ble aldri fastslått. De to viktigste teoriene er:

• En gnist fra et fyrfat kirketjeneren hentet glør i fra nabogården for å tenne alterlys hadde antent veggen.
• En uidentifisert person hadde eksperimentert med et brennglass utenfor kirken.

Etterspill

Etter brannen ble det vedtatt en lov om at alle dører i offentlige bygg skal vende utover.

Peter Wessel Zappfe behandlet brannen kunstnerisk og filosofisk i romanen Lyksalig pinsefest.

Litteratur

• «Grue kirke-brannen» på no.wikipedia.org