Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt: Forskjell mellom sideversjoner
(korr) |
m (kategorisplitting) |
||
Linje 15: | Linje 15: | ||
* [http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=333491 Bredtveit fengsel] på Kriminalomsorgens hjemmeside | * [http://www.kriminalomsorgen.no/index.php?id=333491 Bredtveit fengsel] på Kriminalomsorgens hjemmeside | ||
[[Kategori:Fengsler]] | [[Kategori:Fengsler]] | ||
[[Kategori:Bygninger | [[Kategori:Bygninger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Bjerke]] | [[Kategori:Bydel Bjerke]] | ||
[[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)]] | [[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1920]] | [[Kategori:Etableringer i 1920]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Andre verdenskrig]] |
Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 08:45
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er et kvinnefengsel på Bredtvet i Oslo. Det kalles ofte Bredveit kvinnefengsel eller Bredtveit fengsel, og man ser også ofte den eldre navneformen Bredtvet fengsel. Det ble etablert i 1920 og har regulær kapasitet på 54 plasser. De innsatte er forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslede kvinner fra hele landet.
I tillegg til hovedfengselet omfatter institusjonen også Bredtveitveien 2b, en avdeling med lavere sikkerhetsnivå, og den åpne avdelingen Bredtveit fengsel avdeling Østensjø.
Andre verdenskrig og rettsoppgjøret
Bredtvet var ved krigsutbruddet i 1940 under ombygging, og skulle bli et skolehjem. Høsten 1941 tok NS-myndighetene over, og Bredtvet ble igjen brukt som fengsel. Blant de som satt arrestert på Bredtvet (80 dager i 1941 for å ha omtalt okkupasjonsmakten i negative vendinger som jus-foreleser), var den senere Milorg-leder og forsvarsminister Jens Christian Hauge.
Etter krigens slutt ble det brukt som kvinnefengsel i forbindelse med rettsoppgjøret.
Fra 1946 til 1949 var Margrethe Parm direktør for fengselet.
Eksterne lenker
- Bredtveit fengsel på Kriminalomsorgens hjemmeside