Breide Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Breide Samvirkelag]]''' ble stiftet på [[Brede meieri]] den [[22. november]] [[1919]]. Hvem som skal tilskrives æra for å ha tatt det egentlige initiativ kan det stilles flere spørsmål ved. Noen vil hevde at det var bestyrelsen i Brede meieri som løfta fram tanken i september [[1917]], mens andre heller mer til at det var [[Vestbygda småbrukarlag]]s fortjeneste fra mars 1919. Men uaktet disse små kontroverser: Folket på [[Vestbygda (Snåsa)|Vestbygda]] ville ha et eget samvirkelag. Det står fast. Hva årsaken til dette kan være kan man også filosofere en god del over. Hvorfor fikk man ikke heller en avdeling av Snaasens Handelsforening, som etablerte seg på [[Viosen (Snåsa)|Viosen]] i [[1878]]? Men Vestbygdingene klarte seg godt alene de. Likevel - i 1989 fusjonerte de med Snåsa Handelsforening og ble da en avdeling av [[Snåsa Handelslag]]

[[Ivar Mediås]] forteller i Breide Samvirkelags 25-årsberetning at det er fra et møte i Vestbygda småbrukarlag tirsdag den [[11. mars]] 1919 at den første spire til forbrukersamvirketanken i Vestbygda ble nedtegnet. Der drøfta man etablering av et kooperativt handelslag.  

Men [[Jørn Sandnes]] har funnet at den første nedtegnelsen må være fra et møte på Brede meieri den [[3. september]] 1917, for der skrev man i protokollen, som sak 2, at man hadde snakket om å etablere «et kooperativt handelslag for Vestbygda tilsluttet Norges kooperative handelslag».  Styret for meieriet mente at et kooperativt handelslag ville være heldig for distriktet. Man tenkte seg at [[NSB|jernbanen]], som allerede året etter ville passere gjennom bygda ville skape jordbunn for god gjentjening av investert kapital i samvirkeforetaket.  

Allerede 3. september 1917 valgte styret i Brede meieri 10 menn til å «underhandle med hr. handelsmann H. Hegli om at få håndgivelse på kjøp eller leie av handelsstedet Bredheim (…).»: Størker Jørstad, Harald Finsås, O. Tømmerås, Andreas P. Jørstad, Jon Viom, Bernt A. Klev, E. Holsing, Ole L. Jørstad, T. S. Kjøbli og N. Vekseth. Disse ble også anmodet om «at foreta tegning av medlemmer i et opprettende kooperativt handelslag.» Denne protokollen var i følge Sandnes undertegnet av [[Nikolai Kjenstad]], John Jørstad, Erik L. Viem, John Holsing, Lorents J. Brede og Johan L. Jørstad.

Så vet vi ikke mer om de forpostfektninger som Brede meieri foranstaltet i 1917, før åtte mann møttes på meierisalen lørdag [[8. november]] 1919 for å forsøke å konkretisere planene som møtet i småbrukarlaget hadde drøfta i mars. Da var det meieristyrer [[Hans Kvistad]], Johan J. Jørstad og (igjen) Nikolai Kjenstad som inviterte til møte, og de øvrige som møtte var Jon Viem, Ole G. Wikkelsmo, Ole Sandstad, Oluf Klev og Lorents Jørstad. Dette møtet gjorde vedtak om  «(…) stiftelse av et handelslag for Vestbygda (som) blir å holde på Brede meieris sal lørdag den 22. november f. k. (…)».  

== Stiftelesen ==

Uaktet foranstående. [[Joralf Gjerstad]] bruker samme ordlyd som vi tidligere har sitert fra i praktverket om [[Snåsa Handelsforening]], men han sier at han har det fra «Breide Meieris protokoll fra den 3. september 1917.» Hvorfor han da kaller Brede meieri for «Breide Meieri», og kun har med det som finnes i notatet etter Jørn Sandnes, kan vi bare spekulere i.   

Til lørdag [[22. november]] 1919 ble det tegnet 24 medlemmer med en samlet aksjekapital på kr 2.150,-. Navnet ble bestemt til Breide Samvirkelag. Lovene ble vedtatt og man ble enige om å velge styre i laget på Brede meieris sal lørdag [[6. desember]]. En komité skulle tegne medlemmer i Brede Samvirkelag: Ole Th. Steinkjer, Ole L. Jørstad, Ole J. Sandstad, Erik Wiem, Lorents Brede, Johan L. Jørstad og Ole G. Wikkelsmo.

== Breide Samvirkelag i gang ==

Bredheim ble fort for trang til å romme både butikk, boliger og lagerlokaler, selv om Hegli i si tid fikk tilslaget på lagerskuret på auksjonen etter handelsvirksomheten som Christen Mediås drev på Kleivsand. I 1926 vedtok Breide Samvirkelag å vurdere flytting fra Bredheim, noe som også skyldtes at veien var omlagt, slik at beliggenheten ikke lenger var så sentral som før, da også meieriet, som brant i [[1924]], lå i nærheten. Etter litt fram og tilbake delte årsmøtet [[1928]] seg med flertall for å bygge nytt ved [[Jørstad stasjon]], mens mindretallet ville ha nybutikken ved Breidesgrinda. Tomta som ble kjøpt av Johan N. Brede fikk navnet «Samtun». Arkitektforslaget fra [[Coop NKL|NKL]] ble forkasta til fordel for den lokale varianten utarbeidet på dugnad. Det var i det heile lett å få bistand til oppføringa, folk stilte opp med hest og vogn, materialer og arbeidsinnsats. Sommeren [[1929]] ble huset satt opp, og uthuset med lagerrom fra Bredheim ble flytta til Samtun. Torsdag [[14. november]] ble utsalget åpna i den nye forretningsgården. Her var det i tillegg til butikk og kontor i 1. etasje, også to lagerrom og kafé. I 2. etasjen var det et lagerrom, leilighet for styreren og to hybler for betjenter. Årsmeldinga for 1929 viser at kostnadene for hus og flytting er ført opp med kr 14.442,76 per 31. desember 1929. Dette tilsvarer i overkant av 421.300,-  2009-kroner.

Knappe sju år seinere måtte det utvidelser til. I [[1936]] kom NKLs arkitekter opp med et forslag til om lag 15.000 kroner. Årsmøtet [[1937]] ba styret om en utredning på utvidelser samt bygging av kjølerom. [[20 februar]] [[1938]] vedtok man en utbygging som ville koste 12.000 kroner. Endskapen ble at det sommeren 1938 og vinteren 1938/[[1939]] også ble gjort ombygginger inkl butikkinnredninger som kosta ytterligere 4.000.  

== Kvinner i Samvirkelaget ==