Skribenter
53 300
redigeringer
m
→Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag: lenke
m (→Stiftelesen) |
|||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
{{thumb høyre|Personalet.JPG|Breide Samvirkelag - personalet 1989. Foran: Randi Engstrøm, Kåre Teveldal (bestyrer)og Gudrun Hegge. Bak: Arne Kr. Mælen, Kirsten Tørring, Gunvor Olsen og Trond Nordseth.|Arvid Erlandsen}} | {{thumb høyre|Personalet.JPG|Breide Samvirkelag - personalet 1989. Foran: Randi Engstrøm, Kåre Teveldal (bestyrer)og Gudrun Hegge. Bak: Arne Kr. Mælen, Kirsten Tørring, Gunvor Olsen og Trond Nordseth.|Arvid Erlandsen}} | ||
== Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag == | == Fusjon – Snåsa Handelsforening + Breide Samvirkelag = Snåsa Handelslag == | ||
I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…).» De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet 1988/89 til Snåsa Handelslag. | I praktverket om Snåsa Handelsforening, redigert av Joralf Gjerstad sies det at «Året 1988 vil for Snåsa Handelsforening bli stående som et spesielt år i foreningens historie (…).» De forhandlingene som ble startet med sikte på sammenslåing med Breide Samvirkelag endte til beste for begge parter med fusjon, som også innebar at Handelsforeningen skifta firmanavn fra årsskiftet 1988/89 til [[Snåsa Handelslag]]. | ||
Kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Men deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter Foreningas feilslåtte etableringen på Klevsand i [[1885]], aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda? | Kooperatørene på Viosen hadde sterke antipatier mot å melde «Foreninga» inn i Norges Kooperative Landsforening. Men deres likesinnede i Vestbygda så det store nettopp i det å være tilsluttet en landsomfattende samvirkebevegelse. Kan hende var det nettopp denne forskjellen i tenkning som betinget at det etter Foreningas feilslåtte etableringen på Klevsand i [[1885]], aldri kom på tale å etablere en avdeling av Snåsa Handelsforening i Vestbygda? | ||
Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte, hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste snåsninger hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på Breide antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de nok ikke det samme før langt opp i [[1970]]-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)|Jørstad]]. | Det som skilte de to kooperative laga var tydeligvis nettopp dette forholdet. Hva kan det da være som betinget denne forskjellen i holdning til et så vesentlig organisatorisk anliggende? Mye tyder på at de menn som sto bak foretaket i Viosen var mer selvsentrert og mindre kollektivistisk enn tilsvarende menn i Vestbygda rundt forrige århundreskifte, hvilket i og for seg er en motsigelse, etter som de fleste snåsninger hadde tilnærmet samme bakgrunn. Men vi kan konstatere at folket i Vestbygda var langt mer velvillig stemt overfor NKL enn sine medborgere i nabobygda. Det folket på Breide antagelig så bedre enn «folk opp i by`n», var at den nye tid kom – så å si med jernbanen. Det gjaldt å alliere seg med framtida. På Viosen så de nok ikke det samme før langt opp i [[1970]]-åra, ca 50 år etter at den kom til [[Jørstad (Snåsa)|Jørstad]]. | ||