Breili (Østre Toten gnr. 121/1): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(pirk)
(setter inn infoboks og bilde)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}'''[[Breili]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved [[riksveg 33]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2012). Garden leier også jord på [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]] og i [[Sveom (Nordlia)|Sveom]].</onlyinclude>
{{Infoboks matrikkelgård
| bgfarge      =
| navn          = [[Breili]]
| bilde        = Breili 1936.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = Flyfoto av Breili ca. 1936.
| altnavn      = Breilid
| førstnevnt    = 1578
| sted          = Nordlia
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Oppland]]
| gnr          = 121
| bnr          = 1
| postnr        =
}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}'''[[Breili]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved [[fylkesveg 33]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2012). Garden leier også jord på [[Asgard (Østre Toten)|Asgard]] og i [[Sveom (Nordlia)|Sveom]].</onlyinclude>


{{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard Breili.}}{{thumb høyre|Breilijordet jula 2011.jpg|Breilijordet i romjula 2011. Mildværet tok knekken på snøen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}  
{{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard Breili.}}{{thumb høyre|Breilijordet jula 2011.jpg|Breilijordet i romjula 2011. Mildværet tok knekken på snøen.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}  
Linje 5: Linje 20:
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude>
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude>


Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvik Olsen Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.
Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvig Olsen- Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.


Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.  
Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.  
Linje 19: Linje 34:
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[[Ludvik Olsen Breilid|Breilid, Ludvik Olsen]]: [[Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård|Gårdshistorie over Breilid gård, Østre Toten]] (avskrift av utrykt manuskript, Oslo
1939).
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f18010528&gardpostnr=49&merk=49#ovre Folketellinga i 1801 for Toten]
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f18010528&gardpostnr=49&merk=49#ovre Folketellinga i 1801 for Toten]
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60528&gardpostnr=662&merk=662#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f60528&gardpostnr=662&merk=662#ovre Folketellinga i 1865 for Østre Toten]
Linje 28: Linje 41:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70370@16037=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70370@16037=on Norske Gaardnavne]
*[[Ludvig Olsen-Breilid|Olsen-Breilid, Ludvig]]: [[Kjeldearkiv:Gårdshistorie over Breilid gård|Gårdshistorie over Breilid gård, Østre Toten]] (avskrift av utrykt manuskript, Oslo
1939).
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=22&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 42.]
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland1647&sideid=22&storleik= Skattematrikkelen 1647, IV Oppland fylke, NLI, s. 42.]


Linje 37: Linje 52:
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Nordlia]]
[[Kategori:Embetsgarder]]
[[Kategori:Embetsgarder]]
{{Q1}}
{{Q1}}

Sideversjonen fra 3. sep. 2012 kl. 08:15

Mal:Infoboks matrikkelgård Mal:Thumb høyreBreili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved fylkesveg 33, med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2012). Garden leier også jord på Asgard og i Sveom.

Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyre

Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av fogd Børge Johan Schultz, som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden Kallrustad sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen Børhaug (=Børgehaug) navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten Breilibakken fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til Jens Mørk Friis, som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden Gjøvik.

Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren Laura Olsen tomt til Nordlia kirke. Hennes sønn, Ludvig Olsen- Breilid, var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.

Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.


Husmannsplasser

Kilder og litteratur

1939).