Breili (Østre Toten gnr. 121/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}'''Breili''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Garden har med sine 600 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved [[riksveg 33]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2009).</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb høyre|Breilibilde i Raabe.jpg|Inntunet på Breili ca. 1900. Slik kan det også ha sett ut på fogdenes tid.}}'''Breili''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 121). Garden har med sine 600 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved [[riksveg 33]], med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2009).</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard}} Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> | {{thumb høyre|Raabe om Breili.jpg|Utdrag fra Jens Raabes bok [[En storbygd]], der han bl.a. skriver om bestefar fogd Jens Mørk Friis' gard}} | ||
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av [[fogd]] [[Børge Johan Schultz]], som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden [[Kallrustad]] sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen [[Børhaug]] (=''Børgehaug'') navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten [[Breilibakken]] fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til [[Jens Mørk Friis]], som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]].</onlyinclude> | |||
Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvik Olsen Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent. | Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren ''Laura Olsen'' tomt til [[Nordlia kirke]]. Hennes sønn, [[Ludvik Olsen Breilid]], var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent. | ||
Sideversjonen fra 30. apr. 2009 kl. 12:43
Mal:Thumb høyreBreili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Garden har med sine 600 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved riksveg 33, med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2009).
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av fogd Børge Johan Schultz, som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden Kallrustad sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen Børhaug (=Børgehaug) navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten Breilibakken fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til Jens Mørk Friis, som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden Gjøvik.
Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren Laura Olsen tomt til Nordlia kirke. Hennes sønn, Ludvik Olsen Breilid, var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.
Følgende husmannsplasser har ligget under Breili:
- Breilistranda
- Børhaug (står fortsatt)
- Smedstuggua
- Steinsrud
Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.