Breili (Østre Toten gnr. 121/1)
Mal:Infoboks matrikkelgård Mal:Thumb høyreBreili er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 121). Garden har med sine ca. 580 mål dyrka mark størst jordbruksareal i Nordlia, og Breili er samtidig blant de ti-femten største i hele Østre Toten. Eiendommen ligger ved fylkesveg 33, med hovedbygningen på nordsida av vegen og låven på sørsida. Garden har lang strandlinje mot Mjøsa, der det er badestrand. Breili er den eneste garden i Nordlia der det fortsatt drives mjølkeproduksjon (2012). Garden leier også jord på Asgard og i Sveom.
Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyre
Breili har vært en sentral gard. På 1700-tallet var det gjestgiveri der, og på 1800-tallet ble stedet fogdegard. Eiendommen ble i 1802 kjøpt av fogd Børge Johan Schultz, som bosatte seg på Breili, men som også var eier av flere andre garder. Schultz brukte bl.a. nabogarden Kallrustad sammen med Breili. Etter fogden fikk husmannsplassen Børhaug (=Børgehaug) navn. Etter Schultz' død, i 1832, ble parten Breilibakken fraskilt, samtidig med Kallrustad. Det gjenværende Breili ble solgt til Jens Mørk Friis, som også var fogd. Friis ble pensjonert i 1860, og fogdeembetet ble flytta til den nyoppretta kjøpstaden Gjøvik.
Helt øverst på eiendommen ga i 1897 den daværende eieren Laura Olsen tomt til Nordlia kirke. Hennes sønn, Ludvig Olsen- Breilid, var medlem av byggekomiteen, lokalpolitiker og skribent.
Gardsnavnet tolkes av Rygh som "den brede Li", noe som passer med forma på eiendommen. Før Breilibakken ble fradelt, var garden faktisk enda breiere.
Husmannsplasser
- Breilistranda
- Børhaug (står fortsatt)
- Smedstuggua
- Steinsrud
Kilder og litteratur
- Folketellinga i 1801 for Toten
- Folketellinga i 1865 for Østre Toten
- Folketellinga i 1900 for Østre Toten
- Folketellinga i 1910 for Østre Toten
- Gardskart og arealopplysninger fra Nijos/Skog og landskap
- Matrikkelen for 1838
- Norske Gaardnavne
- Olsen-Breilid, Ludvig: Gårdshistorie over Breilid gård, Østre Toten (avskrift av utrykt manuskript, Oslo
1939).