Brekke (Øvre Eiker): Forskjell mellom sideversjoner

| altnavn      =  

| førstnevnt    =  

| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]

| fylke        = [[Buskerud]]

| gnr          = 111

| bnr          =  

| postnr        = 3320 [[Vestfossen]]

}}

==Navnet==

Eldre skriftlige former er Brecke (1528, 1578), Bræcke (1593), Breche (1661), Brecke (1723).

==Topografi og beliggenhet==

==Eldre historie==

Brekke hører trolig med blant de aller eldste gårdene på Eiker, som kan være ryddet før år 0.<ref>Moseng, s.319</ref>

===Arkeologiske funn og kulturminner===

===Middelalderen (1050-1500)===

Den var én samlet gård i høymiddelalderen og var fortsatt i bruk gjennom ødegårdsperioden i seinmiddelalderen.<ref>Moseng, s.319</ref>

===Tidlig nytid (1500-1650)===

Brekke er imidlertid ikke nevnt i skattematrikkelen fra 1647.

==Leilendinger under Semsgodset==

===Før 1701: Børger Thoressøn og Guri Olsdatter===

I 1659 var krongodset på [[Eiker]] blitt pantsatt, og det ble seinere solgt til private godseiere. [[Sem (Øvre Eiker)|Sem]]med underliggende gårder ble først kjøpt av den nederlandske [[Marseliskonsortiet|handelshuset Marselis]] i 1675, som hadde hatt pant i godset, deretter av oberst [[Joachim Brochdorff]] og fra omkring 1690 var [[Richelieu (slekt)|Richelieu-slekten]] eiere. På denne tiden het oppsitteren på Brekke [[Børger Thoressøn (ca.1623-1701)|Børger Thoressøn]] - sannsynligvis en sønn av den Thord Breche som brukte gården i 1661. Børger var gift med [[Guri Olsdatter (1657-1738)|Guri Olsdatter]], og de hadde sønnen Lars Børgerssøn. Da Børger døde i 1701,<ref>Begravelse 19/3-1701: Børge Thorsøn Breche, 68 år gl.</ref> var det imidlertid ikke sønnen, men Guris neste ektemann som tok over som Richelieus leilending på Brekke.

===Ca.1701-1721: Ole Halvorssøn og Guri Olsdatter===

På denne tiden hadde eieren av [[Semsgodset]], major [[Christian Friderich Richelieu]], store økonomiske vansker, og i 1719 var han nødt til å selge mange av de underliggende gårdene på auksjon. Mange av de tidligere leilendingene ble da selveiende bønder, og trolig gjaldt dette også Ole Halvorssøn på Brekke. Han døde imidlertid alt i 1721, <ref>Begravelse 27/7-1721 på Fiskum: Olle Breche, begravet 50 år 3 mnd gl.</ref>, og sønnen Børger tok da over. Guri Olsdatter levde antakelig til 1738, da det ble holdt skifte etter henne.  

==Selveiende bønder==

Matrikkelforarbeidet fra 1723 viser at [[Børger Olssøn Breche|Børger Olssøn]] blitt selveier over den delen som tidligere hadde tilhørt [[Semsgodset]], altså 1 skippund 3 lispund, mens [[Lier prestebol]] fortsatt eide 3 lispund i gården. Det ble sådd 8 tønner havre, avlet 16 lass høy og holdt to hester, seks krøtter og seks sauer. Gården hadde en husmannsplass, der det ble sådd 1/2 tønne havre, men ingen seter og bare skog til «huushielp, gierdefang og brænde».

===1721-1762: Børger Olssøn og Anne Clausdatter===

*Ellef Børgerssøn, født 1740.<ref>Dåp 18/12-1740: Ellef - barn av Byrge Olsøn Breche</ref>

===1762-1794: Claus Børgerssøn og Kari Pedersdatter===

1780- og 90-tallet var en periode med hyppige eierskifter, delinger og sammenslåinger av de ulike gårdpartene. En mer detaljert oversikt over dette, samt eiere og brukere, behandles under hvert enkelt gårdpart:

*Claus Børgersens part («Nordre Brekke»): Etter salgene i 1770-71 hadde dette bruket en landskyld på 10 lispund, inkludert plassen Brekkeåsen, som var solgt, men ikke skyldsatt. På 1790-tallet ble det kjøpt tilbake to minder gårdparter, hver på 2 <small>1/2</small> lispund, slik at dette bruket på begynnelsen av 1800-tallet hadde en skyld på 15 lispund. Ved jordkommisjonen av 1803 tilhørte denne eiendommen Borger Clausen, etter skifte av 1/7-1794 og skjøter av 18/3-1791 og 26/10-1797, skyldsatt for 15 lipsund, samt 72 skilling i landskyld til Lier prestebol. I den nye matrikkelen i 1812 ble dette løpenummer 189, som seinere ble delt i [[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)|løpenummer 189a (seinere bnr.1)]] og [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)|løpenummer 189b (seinere bnr.2, 3 og 4)]].

*Hans Nielsen Markenruds part av «Søndre Brekke», skyldsatt for 5 lispund.  Ved jordkommisjonen av 1803 tilhørte denne eiendommen Ole Nilsens Enke, etter skjøte av 1/7-1793, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol. I 1812 fikk eiendommen [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)|løpenummer 190 (seinere bnr.5)]]

*Niels Anundsen Paules part av «Søndre Brekke», opprinnelig med landskyld på 10 lispund, men seinere delt i to bruk som hver ble skyldsatt for 5 lispund. Ved jordkommisjonen i 1803 tilhørte det ene Anders Olsen, etter skjøte av 16/2-1791, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol. I matrikkelen ble dette [[Brekke (Øvre Eiker, 111/6)|løpenummer 191 (seinere bnr.6)]]. Den andre halvdelen tilhørte i 1803 Gisle Gundersen, etter skjøte av 1/5-1795, skyldsatt for 5 lispund, samt 56 skilling i landskyld til Lier prestebol. Dette ble [[Brekke (Øvre Eiker, 111/7)|løpenummer 192 (seinere bnr.7 og 8)]].

*Breckaasen, som tilhørte Joen Olsen etter skjøte av 3/12-1776, men ikke ble pålagt egen skatteskyld før i 1812. I jordkommisjonen 1803 ble det registrert at eieren ytet en årlig skattehjelp på 48 skilling til Borger Clausen, som eier av Nordre Brekke. I den nye matrikkelen fikk eiendommen [[Åsen (Øvre Eiker, 111/9)|løpenummer 193 (seinere bnr.9 og 10)]].

===Den nye matrikkelen (1812)===

Da den nye matrikkelen ble innført i 1812, fikk Brekke nytt matrikkelummer 68, og de fem brukene fikk løpenummer fra 189 til 193. Seinere ble to av brukene delt, slik at sju eiendommer ble oppført i den trykte matrikkelen fra 1838:

===Bruksnummer i 1887-matrikkelen===

*Bnr.1: [[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)|Brekke]]

*Bnr.2: [[Brekkeskog (Øvre Eiker, 111/2)|Brekkeskog]]

*Bnr.9: [[Åsen (Øvre Eiker, 111/9)|Åsen]]

*Bnr.10: [[Åsen (Øvre Eiker, 111/10)|Åsen]]

*Bnr.11: [[Skog (Øvre Eiker, 111/11)|Skog]]

*Bnr.12: [[Brekkeskog (Øvre Eiker, 111/12)|Brekkeskog]]

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

{{Eiker Leksikon}}

[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]