Brekke (Øvre Eiker, 111/1): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»
m (Teksterstatting – «{{bm}}{{bm}}» til «{{bm}}»)
Tagg: Manuell tilbakestilling
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
| målform      = nb
| bgfarge      =
| navn          = Brekke
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          = [[Vestfossen]]
| sokn          = [[Vestfossen sogn|Vestfossen]]
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| fylke        = [[Buskerud]]
| gnr          = 111
| bnr          = 1
| folketellinger=
| areal        =
| bruk          =
| type          = Gårdsbruk
| gateadr      =
| postnr        = 3320 [[Vestfossen]]
}}
'''[[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)|Brekke]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]] (gnr.111) i [[Øvre Eiker kommune]]. Gården ligger i den nordøstre enden av [[Eikeren]], rundt 3 kilometer sørøst for tettstedet [[Vestfossen]]. Bruket er i dag (2018) på 790 dekar, derav 54 dekar dyrket mark og 715 dekar produktiv skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0624&gnr=111&bnr=1 NIBIO: skogoglandskap.no]. Jfr. Norske gardsbruk 1990, s.559</ref> Eiendommene [[Åsen (Øvre Eiker, 111/10)|Åsen]], [[Brekkeengen (Øvre Eiker, 111/13)|Brekkeengen]] og [[Brekkehalden (Øvre Eiker, 111/14)|Brekkehalden]] hører også med til gården.
'''[[Brekke (Øvre Eiker, 111/1)|Brekke]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]] (gnr.111) i [[Øvre Eiker kommune]]. Gården ligger i den nordøstre enden av [[Eikeren]], rundt 3 kilometer sørøst for tettstedet [[Vestfossen]]. Bruket er i dag (2018) på 790 dekar, derav 54 dekar dyrket mark og 715 dekar produktiv skog.<ref>[http://gardskart.skogoglandskap.no/map.html?komm=0624&gnr=111&bnr=1 NIBIO: skogoglandskap.no]. Jfr. Norske gardsbruk 1990, s.559</ref> Eiendommene [[Åsen (Øvre Eiker, 111/10)|Åsen]], [[Brekkeengen (Øvre Eiker, 111/13)|Brekkeengen]] og [[Brekkehalden (Øvre Eiker, 111/14)|Brekkehalden]] hører også med til gården.
<br />
 
<br />
 


==Historien før 1770==
==Historien før 1770==
Gårdens historie før delingene mot slutten av 1700-tallet er behandlet i artikkelen  
Gårdens historie før delingene mot slutten av 1700-tallet er behandlet i artikkelen  
*[[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]].
*[[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]].
<br />
 


Husmannsplassene under gården er behandlet i artikkelen
Husmannsplassene under gården er behandlet i artikkelen
*[[Brekkeeie (Øvre Eiker)|Brekkeeie]]
*[[Brekkeeie (Øvre Eiker)|Brekkeeie]]
<br />
 
<br />
 


==Eiere og brukere==
==Eiere og brukere==
Linje 32: Linje 55:
Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel. Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>
Muligens bodde også den yngre broren, [[Peder Børgerssøn (1734-1767)|Peder Børgerssøn]], på Brekke sammen med sin kone, Eline Hansdatter, og deres barn:<ref>De er ikke oppført i ekstraskattmanntallet fra 1765, men Peder ble vegravd på Eiker da han døde i 1767, bare 32 år gammel. Begravelse 4/10-1767: Per Børgesen Breeche, 32 aar gl.</ref>


Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke nordre - søndre tredjedel 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.
Et par år etter at han overtok gården, tok Claus Børgersøn opp pantelån fra justisråd [[Jørgen vonCappelen (1715-1785)|Jørgen von Cappelen]] med sikkerhet i gården, først på 800 riksdaler i 1764 og så på 600 riksdaler i 1769. Dette var antakelig bakgrunn for at han i desember 1770 solgte en part av gården, med skyld 5 lispund, til '''Syver Knudsen''' (se [[Brekke søndre - nordre del 1770-1797]]) og en annen part, også med skyld 5 lispund til svogeren '''Nils Hansen Markenrud''' (se [[Brekke (Øvre Eiker, 111/5)|Brekke LN 190m, seinere bnr.5]]). Dette gjorde at Claus var i stand til å innfri noe av gjelden til Cappelen, men sommeren etter, i juni 1771, solgte han en ny part av gården, med skyld 10 lispund, til brødrene '''Niels Anundsen Paule''' og '''Hans Anundsen Paule'''. Samtidig overtok de den resterende gjelden på 800 riksdaler til justisråd Cappelen. Alle disse eiendomstransaksjonene ble tinglyst i november 1771.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/61?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]</ref> Dermed satt Claus Børgersen igjen med den nordre tredjedel av den opprinnelige gården, mens resten var delt på tre andre eiere.


I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han  beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>
I løpet av kort tid hadde dermed Claus Børgerssøn solgt to tredjedeler av gården. Det var den nordligste tredjedelen han  beholdt selv, med plassen [[Brekkeåsen (Øvre Eiker)|Brekkeåsen]]. I 1774 solgte han imidlertid denne plassen til [[Hans Christian Selchier]], som solgte den videre til plassbrukeren, [[Jon Olsen Brekkeaasen (1752-1826)|Joen Olsen]]. Samme år solgte Claus dessuten vannrettighetene i [[Brekketjern (Øvre Eiker)|Brekketjenn]] til Jørgen von Cappelen, som skulle bruke dette som vannkilde til vannposten på [[Fossesholm (Øvre Eiker, 39)|Fossesholm]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10516/72?indexing= SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2 - upaginert]: Breche paa Eger. Claus Børgersen Breches Skiøde til Hr Jusitz Raad von Cappelen paa Kiend eller Vand under Gaarden Breche kaldt Breche Kiern, for 8 rd, dat. 22 Aug. 1774, og Tinglyst den 2den November 1774, indført paa fol.109</ref>


Det ble holdt skifte etter Kari Pedersdatter i 1792, [https://media.digitalarkivet.no/view/10453/125 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 124: Skifte efter Kari Pedersd. 6/1 1792] og etter Claus Børgerssøn i 1794.[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/227 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 226: Skifte efter Claus Borgersen 9/8 1794]. Gjennom disse skiftene ble den eldste sønnen, [[Børger Clausen (1768-1851)|Børger Clausen]], eier av gården.
Det ble holdt skifte etter Kari Pedersdatter i 1792,<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/125 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 124: Skifte efter Kari Pedersd. 6/1 1792]</ref> og etter Claus Børgerssøn i 1794.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10453/227 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0005: Pantebok nr. I 5, 1788-1800, s. 226: Skifte efter Claus Borgersen 9/8 1794]</ref>. Gjennom disse skiftene ble den eldste sønnen, [[Børger Clausen (1768-1851)|Børger Clausen]], eier av gården.
<br />
 


===1794-1834 Borger Clausen og Marthe Andersdatter (LN 189: 15 lispund)===
===1794-1834 Borger Clausen og Marthe Andersdatter (LN 189: 15 lispund)===
Linje 59: Linje 82:


I den trykte matrikkelen fra 1838 ble den nordre halvdelen oppført som løpenummer 189a, mens den søndre halvdelebn var [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)|løpenummer 189b]], som ble opphav til de seinere bruksnumrene 2, 3 og 4.
I den trykte matrikkelen fra 1838 ble den nordre halvdelen oppført som løpenummer 189a, mens den søndre halvdelebn var [[Brekke (Øvre Eiker, 111/3)|løpenummer 189b]], som ble opphav til de seinere bruksnumrene 2, 3 og 4.
<br />
 


===1834-1882: Claus Børgersen og Else Olsdatter===
===1834-1882: Claus Børgersen og Else Olsdatter===
Linje 96: Linje 119:
*Erik Asbjørn Brekke<ref>født 4. februar 1911 på Brekke</ref>
*Erik Asbjørn Brekke<ref>født 4. februar 1911 på Brekke</ref>
*Elsa Marie Brekke,<ref>født 16. februar 1913 på Brekke</ref>, gift 1935 med lærer [[Olav Kolstad (1900-1955)|Olav Kolstad]] (1900-1955)
*Elsa Marie Brekke,<ref>født 16. februar 1913 på Brekke</ref>, gift 1935 med lærer [[Olav Kolstad (1900-1955)|Olav Kolstad]] (1900-1955)
*Hans Gjermund Brekke (1915-1991)<ref>født 14. april 1915 på Brekke</ref>
*Harry Gjermund Brekke (1915-1991), født [[14. april]] [[1915]] på Brekke. Han døde i [[Drammen]] [[24. januar]] [[1991]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000002531775 Folkehelseinstituttets registrering av dødsfall 1951-2014]</ref>
*Erling Brekke<ref>født 5. mai 1918</ref>, gift med Lilly Elida Berger
*Erling Brekke<ref>født 5. mai 1918</ref>, gift med Lilly Elida Berger
*Rolf Brekke<ref>født 23. oktober 1920 på Brekke</ref>, gift 1950 med Liv Minkstuen
*Rolf Brekke<ref>født 23. oktober 1920 på Brekke</ref>, gift 1950 med Liv Minkstuen
Linje 102: Linje 125:


I folketellingen i 1910 ble Hans oppført som gårdbruker og faren som «rentenist». Det var to tjenestejenter på gården - Didrikke Emilie Olsen og Mathilde Pedersdatter Rud - begge fra [[Sande kommune (Vestfold)|Sande]], og sistnevnte antakelig søster av Jenny. Dessuten hadde de en tjenestegutt, Samuel Ditlevsen, fra [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]], og dagarbeider Kristian Olaussen bodde også fortsatt på gården.
I folketellingen i 1910 ble Hans oppført som gårdbruker og faren som «rentenist». Det var to tjenestejenter på gården - Didrikke Emilie Olsen og Mathilde Pedersdatter Rud - begge fra [[Sande kommune (Vestfold)|Sande]], og sistnevnte antakelig søster av Jenny. Dessuten hadde de en tjenestegutt, Samuel Ditlevsen, fra [[Hof kommune (Vestfold)|Hof]], og dagarbeider Kristian Olaussen bodde også fortsatt på gården.
<br />
 


===1932-1937: Hans og Jenny Brekke===
===1932-1937: Hans og Jenny Brekke===
Martin Clausen Brekke døde i 1927, men først fem år seinere ble det skiftet etter ham, slik at Hans M. Brekke ble eier av den gården han hadde bodd på og drevet hele livet.<ref>Panteregister V-8, s.1-2: Skjøte fra Martin Klausen Brekkes myndige, selvskiftende arvinger til Hans Martinsen Brekke paa d.e.m.fl. for 10.000 Kr, dat 29 febr tgl 7 mars 1932</ref> Hans og Jenny var imidlertid bare eiere i fem år, før de solgte gården til sønnen Martin. De sikret seg imidlertid rett til husvære for resten av levetiden.<ref>Panteregister V-8, s.1-2:Skjøte fra Hans Martinsen Brekke og hustru Jenny Brekke til Martin Hansen Brekke, f.28/5-1909, på d.e.m.fl. for kr.34.467, dat 22 novbr dbf 1 grbf 8 desbr 1937. Iflg foranst skjøde har selgeren Hans M. Brekke og hustru for livstid rett til husvære og brendeved</ref>
Martin Clausen Brekke døde i 1927, men først fem år seinere ble det skiftet etter ham, slik at Hans M. Brekke ble eier av den gården han hadde bodd på og drevet hele livet.<ref>Panteregister V-8, s.1-2: Skjøte fra Martin Klausen Brekkes myndige, selvskiftende arvinger til Hans Martinsen Brekke paa d.e.m.fl. for 10.000 Kr, dat 29 febr tgl 7 mars 1932</ref> Hans og Jenny var imidlertid bare eiere i fem år, før de solgte gården til sønnen Martin. De sikret seg imidlertid rett til husvære for resten av levetiden.<ref>Panteregister V-8, s.1-2:Skjøte fra Hans Martinsen Brekke og hustru Jenny Brekke til Martin Hansen Brekke, f.28/5-1909, på d.e.m.fl. for kr.34.467, dat 22 novbr dbf 1 grbf 8 desbr 1937. Iflg foranst skjøde har selgeren Hans M. Brekke og hustru for livstid rett til husvære og brendeved</ref>
<br />
 


===1937-1982: Martin Paul Brekke===
===1937-1982: Martin Paul Brekke===
Linje 130: Linje 153:




[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]{{bm}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Brekke (Øvre Eiker)]]
[[Kategori:Brekke (Øvre Eiker)]]