Brente steders regulering: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Brente steders regulering''' var en norsk offentlig etat som ble opprettet på initiativ av [[Gjenreisningsnemda]] underlagt [[Administrasjonsrådet]] ved [[Innenriksdepartementet]] i slutten av juni 1940, først under navnet '''Krigsskadde steders regulering'''.  
'''[[Brente steders regulering]]''' var en offentlig etat som ble opprettet på initiativ av [[Gjenreisningsnemda]] underlagt [[Administrasjonsrådet]] ved [[Innenriksdepartementet]] i slutten av juni 1940, først under navnet '''Krigsskadde steders regulering'''.  


Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.
Institusjonen skulle stå for utarbeidelse av reguleringsplaner for byer og tettsteder i Norge som var rammet av krigsherjinger under [[andre verdenskrig]] i perioden 1940 til 1945. Professor i [[arkitektur]] [[Sverre Pedersen]] var institusjonens leder for statens regning frem til han ble erstattet av [[Erik Rolfsen]] i 1945.


Hver by og hvert tettsted, tilsammen 23 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Elverum]], [[Voss]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten
Hver by og hvert tettsted, til sammen 23 i tallet, fikk hvert sitt lokalkontor med en bestemt gruppe norske arkitekter for å arbeide med reguleringsplaner. Blant annet [[Bodø]], [[Kristiansund]], [[Molde]], [[Åndalsnes]], [[Elverum]], [[Steinkjer]], [[Namsos]], [[Narvik]], [[Voss]] og en rekke byer og fiskevær i [[Finnmark]] er steder institusjonen arbeidet med planer for. Etter krigen ble mange av planene kritisert fordi mange mente de hadde blitt påvirket av den tyske okkupasjonsmakten


[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].  
[[Kaibakken]] i Kristiansund er et av de mest spektakulære eksempler på aksemotivet institusjonen tok initiativ til. Arkitekt Pedersen så på planarbeidet for Kristiansund som ett av sine hovedverk. Brente steders regulering ble offisielt nedlagt 1952, men fungerte i Finnmark til 1955. Institusjonens arkiv er i dag lagret under [[Riksarkivet]].  
Linje 27: Linje 27:
{{Wikipedia}}
{{Wikipedia}}


[[kategori:offentlig forvaltning]]
[[Kategori:Offentlig sektor]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Byggeskikk]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
[[Kategori:Etableringer i 1940]]
Linje 33: Linje 33:
[[Kategori:Bygninger fra 1940-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1940-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
{{bm}}