Breviarium Nidrosiense: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
Tre eksemplarer av breviariet er bevart i Norge. Ingen av dem er fullstendige. Det finnes ti eksemplarer av missalet, og denne forskjellen i antall bevarte eksemplarer skyldes trolig blant annet at mens missalet kunne ha en praktisk verdi også etter reformasjonen, gikk tidebønnene raskere ut av bruk. De var heller ikke i den enkelte soknekirkes eie, men tilhørte prestene og forsvant med dem.  
Tre eksemplarer av breviariet er bevart i Norge. Ingen av dem er fullstendige. Det finnes ti eksemplarer av missalet, og denne forskjellen i antall bevarte eksemplarer skyldes trolig blant annet at mens missalet kunne ha en praktisk verdi også etter reformasjonen, gikk tidebønnene raskere ut av bruk. De var heller ikke i den enkelte soknekirkes eie, men tilhørte prestene og forsvant med dem.  


Et eksemplar i [[Nasjonalbiblioteket]] har betegnelsen D Pal 7, og var en gave fra [[Fredrik VI]] til [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]]. Dette er en forkortelse for «dansk paleotyp», dansk oldtrykk, en betegnelse på bøker trykt før 1550. Det har bare 90 blad fra det opprinnelige eksemplaret. Disse er så supplert med 315 blad fra et annet fragmentarisk eksemplar som tilhørte biskop Thomas Schat Rørdam, som ble innkjøpt i 1910. Det mangla da 44 blad for å komme fram til et fullstendig breviarium; som nevnt var det 449 blad som tilsvarer 898 sider. For å gjenskape det fullstendig ble det innhenta faksimiler fra eksemplarer i Kungliga biblioteket i [[Stockholm]] og Det kongelige Bibliotek i  København. Den rekonstruerte D Pal 7 er det eneste eksemplarer som omfatter hele verket. Det ble innbundet på nytt i 1930.  
Et eksemplar i [[Nasjonalbiblioteket]] har betegnelsen D Pal 7, og var en gave fra [[Fredrik VI]] til [[Universitetsbiblioteket i Oslo|Universitetsbiblioteket]]. Dette er en forkortelse for «dansk paleotyp», dansk oldtrykk, en betegnelse på bøker trykt før 1550. Det har bare 90 blad fra det opprinnelige eksemplaret. Disse er så supplert med 315 blad fra et annet fragmentarisk eksemplar som tilhørte biskop Thomas Schat Rørdam, som ble innkjøpt i 1910. Det mangla da 44 blad for å komme fram til et fullstendig breviarium; som nevnt var det 449 blad som tilsvarer 898 sider. For å gjenskape det fullstendig ble det innhenta faksimiler fra eksemplarer i Kungliga biblioteket i [[Stockholm]] og Det kongelige Bibliotek i  København. Den rekonstruerte D Pal 7 er det eneste eksemplarer som omfatter hele verket. Det ble innbundet på nytt i 1930. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007092813001}}.


[[Deichman (bibliotek)|Deichman]] har et eksemplar, nr. 657. Dette har 395 blad, 790 sider, og mangler altså 54 blad eller 108 sider. Eksemplaret har opprinnelig tilhørt en prest på Island.  
[[Deichman (bibliotek)|Deichman]] har et eksemplar, nr. 657. Dette har 395 blad, 790 sider, og mangler altså 54 blad eller 108 sider. Eksemplaret har opprinnelig tilhørt en prest på Island.