322 339
redigeringer
Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(test) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (35 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude | {{Mal:Brugata (Oslo)}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>|Roy Olsen (1973)}} | |||
'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. I dag (2011) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | |||
Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[ | <onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
I 2007 kommenterte Aftenposten Aften at [[Olav Thon]] eide så stor andel av husa i Brugata at | I 2007 kommenterte Aftenposten Aften at [[Olav Thon]] eide så stor andel av husa i Brugata at | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
==Innvandring== | ==Innvandring== | ||
{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | |||
Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og | |||
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige. Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. | Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | ||
I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet | I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref> | ||
I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. | I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. | ||
Idag ( | Idag (2011) er Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata finner vi kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten i dag som for hundre år siden. | ||
==Handel== | ==Handel== | ||
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] | {{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]]|Oslo byarkiv}} | ||
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | |||
Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
==Garverier== | ==Garverier== | ||
{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder. | {{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.|Ole Tobias Olsen}} | ||
Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet: | |||
{{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | {{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | ||
| Linje 37: | Linje 40: | ||
''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>. | ''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>. | ||
==Husene i Brugata== | ==Husene i Brugata== | ||
[[Fil:Brugata_6_RO-1973-01-35x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973. {{byline|Roy Olsen}}|250px|thumb]] | |||
* '''[[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]]''' er en bevaringsverdig fem-etasjes hjørnegård bygd i 1893. | * '''[[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]]''' er en bevaringsverdig fem-etasjes hjørnegård bygd i 1893. | ||
* '''[[Gunerius kjøpesenter]]''' ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. | * '''[[Gunerius kjøpesenter]]''' ligger på tomtene Storgata 32, og Brugata 2 og 4 i Oslo. Forretningen ble i 1852 startet under navnet Gunerius Pettersen A/S av eieren ved samme navn. | ||
* '''[[Brugata 3a (Oslo)|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige. | * '''[[Brugata 3a (Oslo)|Brugata 3a]]''' er en bondehandelsgård bygget på slutten av [[1700-tallet]]. Bygningene i indre gård er opprinnelige. | ||
* '''[[Brugata 3b (Oslo)|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]]. | * '''[[Brugata 3b (Oslo)|Brugata 3b]]''' har forbygning er av nyere dato, men tomta har tidligere huset både garvervirksomhet, [[Dagbladet]], [[Verdens Gang (1868-1923)|Verdens Gang]] og [[Ny illustreret tidende]]. | ||
* '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien Østbye. | * '''[[Brugata 3c (Oslo)|Brugata 3c]]''' er en murgård i tre etasjer som ble bygd i 1891. Gården er ikke minst tett knytta til familien [[Peter Schou Østbye|Østbye]]. | ||
* '''[[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900. | * '''[[Brugata 5 (Oslo)|Brugata 5]]''' er en bevaringverdig murgård bygd mellom 1870 og 1900. | ||
* '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | * '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | ||
* '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten Ivar Cock og bygd i 1899. | * '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten [[Ivar Cock]] og bygd i 1899. Her dreiv urmaker [[Lauritz Petter Strandheim]] forretning i 1910-åra. | ||
* | * [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline|Anne-Sophie Ofrim}}|250px|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen (1826–1892)|Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her. | ||
* '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | * '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | ||
* '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten gård]] i Østre Aker. | * '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i Østre Aker. | ||
* '''[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar. | * '''[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]]''' har siden 2000 huset cafeen og utestedet Café con Bar. | ||
* '''[[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen. | * '''[[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]]''' er en treetasjes bygård fra 1883, også kjent som ''Stampen'' etter låneforretningen som Kristiania Folkebank drev på denne adressen. | ||
| Linje 62: | Linje 65: | ||
* [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | * [[Brugata 20 (Oslo)|Brugata 20]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | ||
* [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | * [[Brugata 21 (Oslo)|Brugata 21]] finnes ikke lenger, og er heller ikke ført opp på Kristianiakartet fra 1900. | ||
* '''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''' populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo bygd ca år 1800. | * '''[[Brugata 22 (Oslo)|Brugata 22]]''' populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo bygd ca år 1800. Idag er tomta del av Vaterlandsparken. | ||
* [[Brugata 23 (Oslo)|Brugata 23]] finnes ikke lenger. | * [[Brugata 23 (Oslo)|Brugata 23]] finnes ikke lenger. Idag er tomta del av Vaterlandsparken. | ||
* '''[[Brugata 24 (Oslo)|Brugata 24]]''': Idag er tomta til Brugata 24 del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. | * '''[[Brugata 24 (Oslo)|Brugata 24]]''': Idag er tomta til Brugata 24 del av Vaterlandsparken, men tidligere har det stått flere hus på eiendommen. | ||
| Linje 75: | Linje 78: | ||
Bilde:Brugata sett fra Lilletorvet.jpg|Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009 | Bilde:Brugata sett fra Lilletorvet.jpg|Brugata, foto Ida Tolgensbakk, 2009 | ||
Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-34x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen | Bilde:Brugata_6_RO-1973-01-34x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen | ||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 82: | Linje 84: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
* «Brugata», i Arstal, Aksel 1938: ''Oslo byleksikon. Stedsleksikon over Oslo og nærmeste omegn'', forlagt av Johan Grundt Tanum | * «Brugata», i Arstal, Aksel 1938: ''Oslo byleksikon. Stedsleksikon over Oslo og nærmeste omegn'', forlagt av [[Johan Grundt Tanum]] | ||
* «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}} | * «Brugata» i {{Oslo byleksikon 2000}} | ||
* «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272. | * «Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272. | ||
| Linje 88: | Linje 90: | ||
* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. | * Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. | ||
* Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923. | * Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923. | ||
* Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/ | * Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Reguleringsplan]. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 95: | Linje 97: | ||
{{brugata}} | {{brugata}} | ||
[[Kategori:Veger | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | [[Kategori:Bydel Grünerløkka]] | ||
[[Kategori:Brugata (Oslo)|*1]] | [[Kategori:Brugata (Oslo)|*1]] | ||
{{artikkelkoord|59.914418|N|10.753351|Ø}} | |||
{{f1}} | {{f1}} | ||