lokalhistoriewiki.no

Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Brugata (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. apr. 2023 kl. 12:52

70 byte fjernet ,  23. apr. 2023
Endrer rekkefølge på avsnittene.
(gunerius)
(Endrer rekkefølge på avsnittene.)
Linje 8: Linje 8:
{{sitat|Hvis Brugata skulle få et nytt navn, kunne kanskje Thongata være et alternativ? Thon eier samtlige bygninger i den korte gågaten, blant annet kjøpesenteret [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]], [[Brugata 7 (Oslo)|Thon !Hotel Spectrum]] og en rekke bevaringsverdige eldre bygninger.<ref>«Thons Oslo» i ''[[Aftenposten]] Aften'' 25.05.2007. S. 20.</ref>}} Mange av diskusjonene om byutvikling i området har handla om Thons planer - både på øst- og vestsida av gata. Nyutviklingen av Guneriuskvartalet er en av disse, der Thons ønsker har vært i konflikt med Oslo kommunes regulering <ref>[https://vartoslo.no/bydel-gamle-oslo-dark-arkitekter-esbjorn-kjell/olav-thon-har-snudd-gir-likevel-ikke-opp-planene-om-a-bygge-ut-gunerius-kvartalet/417379 Olav Thon har snudd. Gir likevel ikke opp planene om å bygge ut Gunerius-kvartalet. Vårt Oslo 22. nov. 2022]</ref>.  
{{sitat|Hvis Brugata skulle få et nytt navn, kunne kanskje Thongata være et alternativ? Thon eier samtlige bygninger i den korte gågaten, blant annet kjøpesenteret [[Gunerius kjøpesenter|Gunerius]], [[Brugata 7 (Oslo)|Thon !Hotel Spectrum]] og en rekke bevaringsverdige eldre bygninger.<ref>«Thons Oslo» i ''[[Aftenposten]] Aften'' 25.05.2007. S. 20.</ref>}} Mange av diskusjonene om byutvikling i området har handla om Thons planer - både på øst- og vestsida av gata. Nyutviklingen av Guneriuskvartalet er en av disse, der Thons ønsker har vært i konflikt med Oslo kommunes regulering <ref>[https://vartoslo.no/bydel-gamle-oslo-dark-arkitekter-esbjorn-kjell/olav-thon-har-snudd-gir-likevel-ikke-opp-planene-om-a-bygge-ut-gunerius-kvartalet/417379 Olav Thon har snudd. Gir likevel ikke opp planene om å bygge ut Gunerius-kvartalet. Vårt Oslo 22. nov. 2022]</ref>.  


==Innvandring==
==Handelsgate==
{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. Det har fortsatt helt opp til i dag. Blant annet lå lenge en av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]].
 
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]].  Noen drev også egne bedrifter, og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923:
 
I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref>
 
I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]].
 
I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp| Tobias]. </ref>.
 
Rundt 2010 ble Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata oppsto det da kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten som hundre år tidligere.
 
==Handel==
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata  14]]|Oslo byarkiv}}
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata  14]]|Oslo byarkiv}}
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}}
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}}
Linje 29: Linje 16:
I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.
I det nye årtusenet har gata fortsatt å huse både matbutikker og skjenkesteder som markedsføres som folkelige<ref>[http://www.vg.no/mat-og-drikke/restaurantguiden/?rid=356 «Folkelig i Brugata». Anmeldelse av 2 kokker i ''VG''. Oppsøkt 24. februar 2010.]</ref>, skreddere og klesbutikker, billige boliger og ikke minst både store og (mest) små bedrifter.


==Garverier==
==Garveristrøk==
{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.|Ole Tobias Olsen}}
{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.|Ole Tobias Olsen}}
Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:
Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet:
Linje 40: Linje 27:


''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>.
''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>.
==Innvandring==
{{thumb|Guidotti.jpg|Pietro Guidotti}}<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. Det har fortsatt helt opp til i dag. Blant annet lå lenge en av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]].
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]].  Noen drev også egne bedrifter, og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923:
I [[1923]] bodde søstrene ''Anna Emelia'' og ''Gerda Mathilda Hansen'' i Brugata 13. Begge var født i tettstedet [[Skee prestegjeld|Skee]] ved [[Strömstad]] i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen ''Signe Amelia Karlsson''. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider ''Olav Arvid Olsen'' som også var fra Skee, i tillegg til en [[baker]]lærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.<ref>Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)</ref>
I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]].
I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp| Tobias]. </ref>.
Rundt 2010 ble Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata oppsto det da kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten som hundre år tidligere.


==Husene i Brugata==
==Husene i Brugata==
Linje 72: Linje 72:
<gallery>
<gallery>
Bilde:Brugata.jpg|Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Bilde:Brugata.jpg|Gateskilt Brugata 9-11, foto Ida Tolgensbakk, 2009
Bilde:Brugata 8.jpg|[[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], foto Ida Tolgensbakk, 2009
Bilde:Detalj Brugata 8.jpg|Detalj av dør, [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], foto Ida Tolgensbakk, 2009
Bilde:Detalj Brugata 8.jpg|Detalj av dør, [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]], foto Ida Tolgensbakk, 2009
Bilde:Cafe con bar i Brugata 11.jpg|[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]], foto Ida Tolgensbakk, 2009
Bilde:Cafe con bar i Brugata 11.jpg|[[Brugata 11 (Oslo)|Brugata 11]], foto Ida Tolgensbakk, 2009
Ida Tolgensbakk
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1867860»