Skribenter
1 271
redigeringer
m
lagt inn byens eldste kloakk
(Geografi, {{bm}}) |
m (lagt inn byens eldste kloakk) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Handelsgate== | ==Handelsgate== | ||
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen.[[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | |||
Byens første kloakk, anlagt i 1846, gikk gjennom Brugata. Den var av tørrmurt gråstein, overdekt med heller, og rant fra Youngstorget gjennom [[Youngs gate]], [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata til utløpet ved [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]].<ref>Schou, August. ''Håndverk og industri i Oslo 1838-1938''. Oslo håndverks- og industrifor.. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009040204061}}: 70.</ref> | |||
Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | ||