Skribenter
1 271
redigeringer
m
→Kilder og litteratur: korr
m (→Garveristrøk: tillegg) |
m (→Kilder og litteratur: korr) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Mal:Brugata (Oslo)}} | {{Mal:Brugata (Oslo)}} | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]]|Oslo byarkiv}} | ||
'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | '''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]] i [[Oslo]]. I dag (2023) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugata regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga dit, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&alder=&ny_husholdning=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogaden&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | ||
<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | <onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
==Handelsgate== | ==Handelsgate== | ||
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen.[[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | |||
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | |||
Byens første kloakk, anlagt i 1846, gikk gjennom Brugata. Den var av tørrmurt gråstein, overdekt med heller, og rant fra Youngstorget gjennom [[Youngs gate]], [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata til utløpet ved [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bru]].<ref>Schou, August. ''Håndverk og industri i Oslo 1838-1938''. Oslo håndverks- og industrifor.. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009040204061}}: 70.</ref> | |||
Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | ||
| Linje 18: | Linje 19: | ||
==Garveristrøk== | ==Garveristrøk== | ||
{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.|Ole Tobias Olsen}} | {{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.|Ole Tobias Olsen}} | ||
[[Fil:Morgenbladet søndag 2. juli 1848.png|miniatyr|Annonse i Morgenbladet 2. juli 1848 i forbindelse med utleie av handelslokaler i garver Juels gård i [[Brugata 2 (Oslo)]].]] | |||
Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet: | Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&etasje=&etnisitet=&etnisitet_mors=&spraak=&merknader=&type=person&bosted=brogade&bydel=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier= Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet: | ||
{{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | {{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | ||
| Linje 23: | Linje 25: | ||
Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}} | Henry Røsoch skrev i boka ''På vandring i Christiania'' at {{sitat|Vaterlands Storgade og Lilletorget, det var så og si rikmannskroken hvor mange av byens rikfolk hadde slått seg ned. Har var det store gårder. Ved siden av bondehandel var det en del betydelige garverier. Disse strakte seg en del innenfor Lilletorget. Således var Karl Xii's vert Polykarpus Raiman som bodde på hjørnet ax Karl XII's gate og Rødfyldgata, en stor garver med en svær gård. Karakteristisk for dsse store garvergårder var at den største bygningen hadde en underetasje av mur hvor selve garveriet lå, så en overetasje av lafteverk.<ref>Røsoch, Henry. På vandring i Christiania. Cappelen 1953. S 253 og utover.</ref>}} | ||
Ikke bare rene garverier, men også tilstøtende håndverk var lenge representert i gata. I 1845 finner vi yrker som farger og sadelmaker sammen med garverne<ref>Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845, side 20/ref>. Etter hvert kom også trykkeriene og bokhandlerne til. | Ikke bare rene garverier, men også tilstøtende håndverk var lenge representert i gata. I 1845 finner vi yrker som farger og sadelmaker sammen med garverne<ref>Ligning af Christiania Byes Nærings- og Fattigskat for Aaret 1845, side 20</ref>. Etter hvert kom også trykkeriene og bokhandlerne til. | ||
==Kinodrift== | ==Kinodrift== | ||
Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre [[kino]]er. I [[1913]], året da [[kinoloven]] kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i [[Kristiania]]. På det tidspunktet lå ''Folkekinematografen'' i andre etasje av [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]] og ''Central'' i [[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]].<ref>«Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.</ref> I artikkelen "Lirekisenes hovedstad" har Arild Hoksnes beskrevet ''Kronen'' som en av byens mest kjente kinoer i denne perioden. Han legger til at {{sitat|Konkurransen om publikum var beinhard. Det gjaldt for det første å ha mest mulig oppsiktsvekkende titler på de 15-20 minutters filmstubbene som ble sendt. For å tilkalle folk hadde kinoene egne utropere («rekommandører») som lokket med dramatikk på lerretet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 7, 8.</ref>}} I denne perioden ble det også vanlig med trekkspillunderholdning i kinosalene. Trekkspillerne kunne både stå for underholdning i seg selv, og holde på folk når filmruller røk og måtte skjøtes eller var satt feil vei i apparatene. Trekkspillerne var ofte utkledd i kostymer som passa til filmen som ble kjørt, som for eksempel eksempel cowboydrakt dersom det var en westernfilm som ble kjørt. På ''Kronen'' biograf underholdt i en periode trekkspillerne [[Henry Erichsen]] og [[Hartvig Kristoffersen]] iført "lilla skjorter, sorte satinsbenklær, lilla strømper og lakksko".<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8.</ref>. | Brugata har i tillegg til de tallrike serveringsstedene også huset tre [[kino]]er. I [[1913]], året da [[kinoloven]] kom, ble det gjort overslag over hvor mange kinoer som fantes i [[Kristiania]]. På det tidspunktet lå ''Folkekinematografen'' i andre etasje av [[Brugata 1 (Oslo)|Brugata 1]], ''Kronen kino'' i [[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]] og ''Central'' i [[Brugata 12 (Oslo)|Brugata 12]].<ref>«Kinodrift» i ''Oslo Byleksikon''. Tredje utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 1987. s. 272.</ref> | ||
I artikkelen "Lirekisenes hovedstad" har Arild Hoksnes beskrevet ''Kronen'' som en av byens mest kjente kinoer i denne perioden. Han legger til at {{sitat|Konkurransen om publikum var beinhard. Det gjaldt for det første å ha mest mulig oppsiktsvekkende titler på de 15-20 minutters filmstubbene som ble sendt. For å tilkalle folk hadde kinoene egne utropere («rekommandører») som lokket med dramatikk på lerretet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 7, 8.</ref>}} I denne perioden ble det også vanlig med trekkspillunderholdning i kinosalene. Trekkspillerne kunne både stå for underholdning i seg selv, og holde på folk når filmruller røk og måtte skjøtes eller var satt feil vei i apparatene. Trekkspillerne var ofte utkledd i kostymer som passa til filmen som ble kjørt, som for eksempel eksempel cowboydrakt dersom det var en westernfilm som ble kjørt. På ''Kronen'' biograf underholdt i en periode trekkspillerne [[Henry Erichsen]] og [[Hartvig Kristoffersen]] iført "lilla skjorter, sorte satinsbenklær, lilla strømper og lakksko".<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8.</ref>. | |||
''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>. | ''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>. | ||
| Linje 82: | Linje 86: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 90: | Linje 94: | ||
* [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006] | * [http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i Dagbladet 14.02.2006] | ||
* Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. | * Heiestad, Nicolai 1950: ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. | ||
* Munch-Møller, Marthe Glad, Tolgensbakk, Ida. 2018. «Brugata: Et nabolag? Et portrett av ei gate i 1910». I Alsvik, Ola Hosar, Hans Wiig, Marianne (Red.), I dørtrekken fra Europa. Festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Kapittel 10. [https://www.academia.edu/36921081/Brugata_et_nabolag Academia.edu], besøkt 12. mars 2024. | |||
* Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923. | * Folketellinger 1865, 1875, 1900, 1910 og 1923. | ||
* Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Reguleringsplan]. | * Plan- og bygningsetaten: [http://www.plan-og-bygningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/plan-%20og%20bygningsetaten%20%28PBE%29/Internett%20%28PBE%29/Dokumenter/dokument/sentralt/kunngjxringer/brugate_forslagsstillers.pdf Reguleringsplan]. | ||
| Linje 105: | Linje 110: | ||
{{artikkelkoord|59.914418|N|10.753351|Ø}} | {{artikkelkoord|59.914418|N|10.753351|Ø}} | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
{{bm}} | |||