Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
ensretta bildemaler, ikke ferdig, så ikke bøll
(tiloversblevne klammer) |
(ensretta bildemaler, ikke ferdig, så ikke bøll) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Mal:Brugata (Oslo)}} | {{Mal:Brugata (Oslo)}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>[[Fil:Brugata 6 RO-1973-01-34x.jpg|Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet.<BR>{{byline|Roy Olsen 1973}}|thumb]]'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i bydelene [[Oslo sentrum]] og [[Grünerløkka]]. I dag (2011) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]] ble de nåværende gatene Storgata og Brugate regnet som én gate, kalt ''Vaterlands Storgade''. Den gikk fra [[Vor Frelsers Kirke]] til [[Lilletorget (Oslo)|Lilletorget]]. Brugata har navn etter Vaterlands bru, og var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref>. Daværende skrivemåte var ''Brogaden'' og ''Storgaden'', på Næsers kart fra 1860 også ''Stor Gaden''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n Folketellinga 1865]</ref><ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/gallerier/kart1860/sider/7E_7.htm Kart fra 1860]</ref><onlyinclude> Hjørnet mellom Brugata og Storgata hvor [[Gunerius kjøpesenter]] ligger, gikk tidligere under navnet Brugatehjørnet.</onlyinclude><ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950.</ref> | ||
<onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | <onlyinclude>Brugata ble regulert til gågate/sykkelfelt i reguleringsplan S-2586 den 18.2. 1982. Den nederste delen av Brugata (mot krysset [[Stenersgate (Oslo)|Stenersgate]] / [[Christian Krohgs gate (Oslo)|Christian Krohgs gate]]) ble regulert til fortau i reguleringsplan S-2980 15.6.1988</onlyinclude><ref>Meddelelse per e-post til Ida Tolgensbakk fra kundesenteret i Oslo kommune 20.10.09</ref>. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
==Innvandring== | ==Innvandring== | ||
[[Fil:Guidotti.jpg|Pietro Guidotti|thumb]]<onlyinclude>Brugata har vært bosted og markedsplass for mange ulike grupper [[migrasjon|innvandrere]]. En av Oslos travleste tyrkiske grønnsaksbutikker, ''Interfood'', ligger i [[Brugata 5 (Oslo)|nummer 5]] - og den populære og beryktede ''Brugata Halal'' ligger i [[Brugata 3c (Oslo)|nummer 3c]]. | |||
Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | Den største gruppa med innflyttere til Oslo i tiårene rundt år [[1900]] var [[svenske arbeidsinnvandrere]]. På grunn av byggeboomen på [[1890-tallet]] hadde Kristiania behov for håndverkere, og i Brugata finner vi både [[murer|murere]] og [[maler|malere]] fra Sverige.</onlyinclude> Kvinner kom i følge med eller etter sine ektemenn, men kunne også ha selvstendige grunner til å innvandre. Mange kom som [[tjenestepike|tjenestepiker]], andre tok jobb som for eksempel [[kokk|kokker]], [[renholder|vaskekoner]] eller [[ekspeditrise|ekspeditriser]]. Noen drev også egne bedrifter - og et ganske typisk eksempel finner vi i [[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]] i 1923: | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Handel== | ==Handel== | ||
[[Fil:Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen og pølsebua som sto i portrommet i [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] omlag 1960. {{Byline|Foto:Oslo byarkiv.}}|thumb]] | |||
I både Storgata og Brugata var det på 17- og 1800-tallet mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. [[folkloristikk|Folkloristen]] Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo kommune)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: {{sitat|I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, [[Vaterlands bru (Oslo)|Vaterlands bro]] - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige.<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref>}} | |||
Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | Selv når den tradisjonelle bondehandelen forsvant og Brugata sluttet å være den aller viktigste innfartsåra, fortsatte både handel og produksjon å være livlig. Gata ble mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ei gate for familiebedrifter og småbutikker, i tillegg til at det fantes både fabrikker og boliger her. Her startet blant annet [[Christian Schou]] sin [[Leksikon:Høker|høkerhandel]] i 1822<ref>"Brugata", i Oslo byleksikon 1938</ref>. Gata var en del av det etter hvert ganske slitne og utskjelte strøket Vaterland, men hadde nok høyere status enn mange av gatene rundt. Her bodde fattigfolk, men også funksjonærer. Bevertningssteder som [[Brogården]] og mindre kaféer serverte både mat og alkohol. | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
==Garverier== | ==Garverier== | ||
[[Fil:Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860, fra A. Collett: Gamle Christiania-Billeder.{{byline|Ole Tobias Olsen}}|thumb]] | |||
Midt på [[1800-tallet]] var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet kan vi telle syv slike oksehoder. [[Folketellinga fra 1865]] viser at det var garvere som hadde tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875 er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=91&filnamn=f70301&medbilete=&sokpostnr=42#a0 Folketelling 1875]</ref> I 1900 var det bare nr 5 og 6 som hadde garvere og garverier.<ref>Folketellinga 1900</ref> Ifølge Harald Hals var det på grunn av nærheten til Akerselva, og dermed til muligheten til hurtig avfallshåndtering at garverne holdt til i Brugata og omkringliggende strøk.<ref>Hals, Harald. ''Den smukke nymphe azurblaa''. Oslo bymuseum, Oslo 1958. s 42.</ref> [[Nicolai Heiestad]] skrev i memoarboka ''En liten gutt ifra Vaterland'' om da han akkurat hadde flytta til området på 1870-tallet: | |||
{{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | {{sitat|For enden av gården er en vegg med port: innenfor denne går arbeidere i trebånner og med fôrskinn; de river og slår løs med øks for a få løs horn og annet på huder som ligger på marken. Her er altså garvere og garveri. Mens jeg står her, kommer en gammel kone med to spann med noe i som hun leverer en av garverne som igjen tømmer spannene i en tønne og gir kona betaling.(...) Den lille gården hitafor med oksehodet over døra til butikken er Jønholts lærhandel, han driver garveriet. - Det som var i spanna til den kona var bikkjemøkk, om du vil vite det; det er noe som garvera bruker, og hu lever av det, hu samler det opp i gater og parker.<ref>Heiestad, Nicolai. ''En liten gutt ifra Vaterland''. Tiden norsk forlag. Oslo 1950. S. 26 og 27.</ref>}} | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>. | ''Central'' kino kunne på et tidspunkt varte opp med den italienske trekkspilleren [[Gregorius Donatelli]], som kalte seg ''trekkspillkonge'' og opptrådte iført purpurfarva kongekostyme og med krone på hodet. Donatelli ble populær både for spillinga si og at han hadde en eksentrisk framtoning. Tidvis opptrådte han med fire instrumenter på en gang, trekkspill på maven, stortromme og bekken på ryggen og en tamburin på hodet.<ref>Arild Hoksnes. "Lirekisenes hovedstad" i ''St. Hallvard'' nr. 4/1989. S. 8, 10.</ref>. | ||
==Husene i Brugata== | ==Husene i Brugata== | ||
| Linje 48: | Linje 49: | ||
* '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | * '''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass. Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård, bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene. | ||
* '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten Ivar Cock og bygd i 1899. | * '''[[Brugata 7 (Oslo)|Brugata 7]]''' er en verneverdig bygård tegnet av arkitekten Ivar Cock og bygd i 1899. | ||
* | * [[Fil:Sjokoladebrugata.jpg|Gavlreklame på Brugata 8. {{byline|Anne-Sophie Ofrim}}|thumb]]'''[[Brugata 8 (Oslo)|Brugata 8]]''' er tomta der [[Gunerius Pettersen]] åpnet den første utgaven av [[Gunerius kjøpesenter]] i [[1852]]. I 2009 ligger M.K.Import og en avdeling av Forex her. | ||
* '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | * '''[[Brugata 9 (Oslo)|Brugata 9]]''' er en toetasjes bygård fra 1700-tallet. Det var opprinnelig to bygninger, med matrikkelnumre 40 og 41, som seinere ble slått sammen til en adresse. | ||
* '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten gård]] i Østre Aker. | * '''[[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]]''' hadde en periode et sukkerraffineri, eid av Even Bernhard Stenersen, som drev [[Tveten gård]] i Østre Aker. | ||