Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
reparert
(litt garvere) |
(reparert) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Brugata (Oslo)}}<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> men med daværende skrivemåte, ''Brogaden'' og ''Storgaden''<ref><a href="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n">Folketellinga 1865</a>.</ref> | {{Brugata (Oslo)}}<onlyinclude>{{thumb|Brugata1860.jpg|Brugata ca 1860}}'''[[Brugata (Oslo)|Brugata]]''' er ei gate i [[Oslo sentrum]]. I dag (2009) strekker den seg fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]] i vest til [[Vaterlands bru]] i øst. Før [[1827]], het gata ''Vaterlands storgade'' og gikk fra [[Vaterlandsporten]] til [[Lilletorvet]]. Brugata, som har navn etter [[Vaterlands bru]], var inntil [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] ble bygd i [[1827]] byens eneste innfartsåre over land sydfra. Da Nybrua kom, ble Storgata forlenga ned mot brua, og både Storgata og Brugata fikk sine nåværende navn,</onlyinclude><ref>«Brugata» i ''Oslo Byleksikon''. Fjerde utgave, Kunnskapsforlaget. Oslo 2000.</ref> men med daværende skrivemåte, ''Brogaden'' og ''Storgaden''<ref><a href="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&katnr=1&emnenr=3&spraak=n">Folketellinga 1865</a>.</ref> | ||
Midt på 1800-tallet var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=91&filnamn=f70301&medbilete=&sokpostnr=42#a0 Folketelling 1875] | Midt på 1800-tallet var det særlig [[leksikon:garving|garvere]] som hadde tilholdssted i Brugata. Bildet under til høyre viser gata i [[1860]], hvor de oksehodeformede skiltene viser til garvervirksomhet. På bildet til høyre kan vi telle syv slike oksehoder. Som en sammenligning oppgir folketellinga fra 1865 garvere med tilholdsted i hus 1-8, 13, 16b og 18<ref>Folketelling 1865. Hus 16b og 17 er talt sammen, men det er to garverhushold der.</ref> I 1875, er det oppgitt garvere i husene 1, 2, 3c, 4, 5, 8, 10 og 13.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=91&filnamn=f70301&medbilete=&sokpostnr=42#a0 Folketelling 1875]</ref> | ||
I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det også mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: "I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige."<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref> | I både [[Storgata (Oslo)|Storgata]] og Brugata var det også mange [[Kjeldearkiv:Paa bytur|bondehandlere]] på grunn av den sentrale beliggenheten ved hovedinnfartsåra fra sør. Gata var sikkert blant de travleste i byen. Folkloristen Thor Gotaas gir mylderet i Brugata en del av æra for suksessen til skifabrikantene Østbye, tre brødre som vokste opp i [[Brugata 3c (Oslo)|nr. 3c]] på slutten av 1800-tallet: "I det travle miljøet i Brogata - nær byens gamle inngangsport østfra, Vaterlands bro - ble det kjøpslått og jobbet iherdig året rundt. Et mylder av kunder, grosserere og oppfinnere lærte brødrene å tenke ingeniøraktig og se muligheter i det umulige."<ref> Gotaas, Thor: ''Skimakerne. Historien om norske ski'', Oslo 2007, s. 89.</ref> | ||