Brugata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Legger til litt info og en referanse) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | I [[Vaterland (Oslo)|Vaterlandsområdet]] var det på [[1800-tallet]] en liten italiensk «koloni». Utvandringen fra Italia på [[1800-tallet]] var massiv, og noen få kom helt til Norge. Enkelte av italienerne i Norge livnærte seg i yrker som dyretemmere og positivspillere, men mange arbeidet med gips, og lagde og solgte pyntegjenstander og stukkatur. I Vaterland finner vi fra [[1830-tallet]] [[Brødrene Guidotti]], som bodde i [[Store Vognmandsgate]] og drev gipsmakerverksted der. Gipsmakerkunsten ble gjenoppdaga i [[renessansen]] i den italienske byen ''Lucca'', og mange av de norske gipsmakerne, blant annet Guidotti-brødrene, kom nettopp herfra. I [[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]] bodde det ennå på [[1950-tallet]] en gipsmaker ved navn [[Dominico Cocozza]]. | ||
I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. | I de første tiårene etter 1900 opparbeidet det seg et miljø av [[jødene i Brugata|jøder i gata]], først og fremst fra russiske områder. Flere forretninger var eid av eller drevet av jødiske innvandrere, og her holdt den vesle forsamlingen [[Adath Jeschurun]] til. Innvandring over nasjonsgrensene var imidlertid ikke den eneste mobiliteten som har vært viktig for Brugata som nærmiljø. I 1910 var omtrent halvparten av Brugatas innbyggere født utafor det som den gang het Kristiania: de som bodde der kom fra de fleste av landets fylker, fra Troms i nord til Vest-Agder i sør. De fleste var født på mindre steder, og de var altså en del av en større mobilitet fra rurale til urbane strøk<ref>Munch-Møller, Marthe Glad og Ida Tolgensbakk (2019). Kvinnene i Brugata. Dagligliv i ei gate i 1910. [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp| Tobias]. </ref>. | ||
Idag (2011) er Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata finner vi kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten i dag som for hundre år siden. | Idag (2011) er Brugata igjen kjent som et av strøkene i Oslo med størst svensk befolkning, såkalte [[partysvenske|partysvensker]]. Dette har gitt gata tilnavnet «Lyckliga gatan».<noinclude><ref>[http://www.dagbladet.no/sport/2006/02/14/457839.html Andersen, Øysten. «Elvis Lever». Artikkel i ''Dagbladet'' 14.02.2006]</ref></noinclude> I Brugata finner vi kollektiv av arbeidskamerater fra samme svenske by - nesten på samme måten i dag som for hundre år siden. | ||