Brugata 13 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Legger inn eldre historie, flytta fra artikkelen "Vaterland 1801 50".) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Brugata 13, 1933, Norsk Folkemuseum.jpg|I forbindelse med rivinga i 1933 tok [[Norsk Folkemuseum]] bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk.}} | <onlyinclude>{{thumb|Brugata 13, 1933, Norsk Folkemuseum.jpg|I forbindelse med rivinga i 1933 tok [[Norsk Folkemuseum]] bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk.}} | ||
{{thumb|Brugata 13 Oslo - no-nb digifoto 20160127 00263 NB NS 000334.jpg|Brugata 13 med skobutikk i første etasje og kafé i andre etasje.|Narve Skarpmoen}} | {{thumb|Brugata 13 Oslo - no-nb digifoto 20160127 00263 NB NS 000334.jpg|Brugata 13 med skobutikk i første etasje og kafé i andre etasje.|Narve Skarpmoen}} | ||
Adressen '''[[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]]''' eksisterer ikke | Adressen '''[[Brugata 13 (Oslo)|Brugata 13]]''' i [[Oslo]] eksisterer ikke lenger. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens [[funkisgård]] med adresse [[Brugata 15 (Oslo)|Brugata 15]] ble bygd i [[1933]]. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15. | ||
På 1700- og 1800-tallet var dette Storgata 50. | |||
== Beskrivelse av tomten rundt 1800 == | |||
[[Fil:Brugata 15, 1920 Oslo museum.jpg|miniatyr|Slik så Brugata 13 ut i 1920. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet bodde [[Garving|garvermester]] Holm Holmsen her.]] | |||
[[Fil:Brugata 13, 1933, Norsk Folkemuseum.jpg|miniatyr|Brugata 13 avbildet i 1933.]] | |||
I branntaksten fra 1797 kan man lese at hovedbygningen var to etasjer høy, og bygget av [[lafteverk]] med steintak. Tomten ble taksert til 900 riksdaler. Bygningen hadde en bjelkekjeller og et loft hvor korn ble oppbevart. Det var tre rom i huset, samt et kjøkken. Det fantes også en bakbygning i gården, bygd av [[lafteverk]] og med steintak. Denne bygningen var to etasjer høy, og hadde fire oppbevaringsboder. I branntaksten fra 1802 beskrives bygningene på samme måte, men det opplyses i tillegg om at bakbygningen har fått to skur for oppbevaring av ved samt et fjøs. Tomten fikk også en betraktelig høyere verdi i 1802, 1800 riksdaler. | |||
== Beboere i 1801 == | |||
I folketellingen fra 1801 presiseres det at det er ett hushold på tomten. Her bodde den 42 år gamle [[Garving|garvermesteren]] Holm Holmsen sammen med sin familie. Familien bestod av hans 51 år gamle kone Elisabeth Holmsen, deres elleve år gamle datter Johanne Holmsen samt deres onkel- og tantebarn, fem år gamle Sophie Hønse og 26 år gamle Anne Blom. I tillegg til dette hadde familien en tjenestepike, en garverdreng og to garversvender. | |||
== 1875 == | |||
I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og [[garver]] C. Holter, begge fra Drammen til i gården.</onlyinclude><ref>{{folketelling|gf01052055018912|Brogade 13|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref> | I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og [[garver]] C. Holter, begge fra Drammen til i gården.</onlyinclude><ref>{{folketelling|gf01052055018912|Brogade 13|1875|Kristiania kjøpstad}}</ref> | ||
| Linje 36: | Linje 48: | ||
{{artikkelkoord|59.91384|N|10.75707|Ø}} | {{artikkelkoord|59.91384|N|10.75707|Ø}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
Sideversjonen fra 16. mar. 2021 kl. 07:34
Adressen Brugata 13 i Oslo eksisterer ikke lenger. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens funkisgård med adresse Brugata 15 ble bygd i 1933. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15.
På 1700- og 1800-tallet var dette Storgata 50.
Beskrivelse av tomten rundt 1800
I branntaksten fra 1797 kan man lese at hovedbygningen var to etasjer høy, og bygget av lafteverk med steintak. Tomten ble taksert til 900 riksdaler. Bygningen hadde en bjelkekjeller og et loft hvor korn ble oppbevart. Det var tre rom i huset, samt et kjøkken. Det fantes også en bakbygning i gården, bygd av lafteverk og med steintak. Denne bygningen var to etasjer høy, og hadde fire oppbevaringsboder. I branntaksten fra 1802 beskrives bygningene på samme måte, men det opplyses i tillegg om at bakbygningen har fått to skur for oppbevaring av ved samt et fjøs. Tomten fikk også en betraktelig høyere verdi i 1802, 1800 riksdaler.
Beboere i 1801
I folketellingen fra 1801 presiseres det at det er ett hushold på tomten. Her bodde den 42 år gamle garvermesteren Holm Holmsen sammen med sin familie. Familien bestod av hans 51 år gamle kone Elisabeth Holmsen, deres elleve år gamle datter Johanne Holmsen samt deres onkel- og tantebarn, fem år gamle Sophie Hønse og 26 år gamle Anne Blom. I tillegg til dette hadde familien en tjenestepike, en garverdreng og to garversvender.
1875
I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og garver C. Holter, begge fra Drammen til i gården.[1]
1900
Tellingen fra 1900 viser at det hadde blitt cafedrift på adressen. Søstrene Otilie, Karen og Johanne Slag fra Eidskog står oppført som eiere, men her det enten en skrivefeil eller tolkningfeil. De var døtre av Ole Olsen Ilag på Nordstuen Ilag g. 14/11 1863 m. Ingeborg Arnesdatter Malmermoen. De hadde 6 døtre og 1 sønn. Otilie ble født 1866, Karen 1868 og Johanne (som var døpt Janna) 1873. Søstrene huset i tillegg de to skomakerne Arne Nilsen og Tomas Hansen fra Eidskog. Der var også en sigarforretning, drevet av ekteparet Mathilde og Chr. Waldemar Werner.[2]
1910
Ti år seinere var det fremdeles café i Brugata 13. Bygningen hadde to etasjer, der caféen lå i første etasje og tre mennesker bodde ovenpå. Det var femtiseks år gamle Julie Eugenie Pedersen, ugift frihandlerske født i Kristiania. Hun er oppført som husmor i husholdet, og i rubrikken for trossamfunn som dissenter.
Sammen med Pedersen bodde det to yngre kvinner: Nancy Alfrida Karoline Olsen, butikjomfru født i 1895, og nåtlerske Grace Guldbrandsen, født i 1890 i London.[3]
1923
I 1923 bodde søstrene Anna Emelia og Gerda Mathilda Hansen i Brugata 13. Begge var født i tettstedet Skee ved Strömstad i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen Signe Amelia Karlsson. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider Olav Arvid Olsen som også var fra Skee, i tillegg til en bakerlærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.[4]
I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Lilletorvets Skotøimagasin i Brugata 13 var en av utstillerne.[5]
Fotnoter
- ↑ Brogade 13 i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- ↑ Brogaden 13 i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- ↑ Brogate 13 leilighet 1 i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- ↑ Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)
- ↑ En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2
Kilder
- Brogade 13 i folketelling 1875 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Brogaden 13 i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Brogate 13 leilighet 1 i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Kommunal folketelling for Kristiania 1923
- Aftenposten 11. oktober 1929
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |