Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
småfiksing, {{bm}}
(småfiksing, {{bm}}) |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|800px-Brugata 14 Oslo.jpg|Brugata 14 med den nye forretningsgården i bakgrunnen | {{thumb|800px-Brugata 14 Oslo.jpg|Brugata 14 med den nye forretningsgården i bakgrunnen.|Mahlum, 2008}}<onlyinclude>'''[[Brugata 14 (Oslo)|Brugata 14]]'''s hovedbygning ble først bygd i [[1791]]. I følge [[Alf Næsheim]]s artikkel «Ærverdig bygning med farverik fortid» var byggherre [[garver]]mester [[Jens Pedersen Holm]]. Mange mennesker har vært innom eller vokst opp i denne [[Oslo]]-bygården. Blant annet har både [[Hans Gude]] og [[Christian Schou]] bodd her.</onlyinclude> | ||
== Pølsebu i porten == | == Pølsebu i porten == | ||
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen|Josefine]] med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]]. | {{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester [[Reidar Hagen]] og hans kone [[Josefine Hagen|Josefine]] med sin [[pølsebu]].<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]]. | ||
Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate. | Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga. | Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga. | ||
Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som | Pølsene kostet midt på femtitallet en krone, med ti øre for lompe og fem øre for rå løk som etter hvert ble fast tilbud i tillegg til ketsjup og sennep. Løken kuttet familien selv opp på kjøkkenet hjemme. En gang i måneden gikk Reidar (og av og til Solveig sammen med ham) rundt og betalte for varene. Pølsene ble betalt i kronestykker. Regnskapsføreren til det lille firmaet holdt for øvrig til i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. | ||
Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak. | Reidar og Josefine vant 10 000 kroner i Pengelotteriet i 1959. Det var mye penger den gangen, og for pengene kjøpte de konfirmasjonsklær til Solveig, kjole til mor på [[Steen og Strøm]], skreddersydd dress til far og nytt middagssservice til Solveigs fest. I tillegg ble det investert i en liten motor (på en halv hestekrefte og med en liten styrepinne) til pølsebua. Den kom godt med når de skulle få bua opp den lille skråen til portrommet. I gården var det blikkenslagerverksted, og tidligere hadde ofte blikkenslagerne måttet ta i et tak. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted. | I første etasje bortover i gården lå pølsemakerverkstedet til Johan Ødegaard. Fettkummen til pølsemakeriet lå i kjelleren under tannlegen, og der trivdes rottene godt! Den neste bedriften til høyre for pølsemakeren var en garasje, og lengst til høyre lå møbeltapetsererverksted. | ||
I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] | I annen etasje, med utgang til [[svalgang]]en, holdt [[gipsmaker]] [[Domenico Cocozza]] til. Cocozza var en av ganske mange italienske gipsmakere i Oslo.<noinclude><ref>Røsjø 2005</ref></noinclude> Det har aldri vært noen stor innvandring til Norge fra Italia, men på slutten av 1800-tallet kom det en del mennesker hit med yrker knyttet til gips, både produksjon og salg. Terje Bergersen skriver at de mest kjente av dem nok var [[Brødrene Guidotti|brødrene Guidotti]], som bodde i området "Saugbanken og Waterland" fra omkring 1831, og hans familie. De fleste av de italienske gipsarbeiderne forsvant fra Oslo (og fra byer som [[Ålesund]], som de hjalp til med å reise etter brannen i 1904) utover 1900-tallet, men noen, særlig de som ble norsk gift, ble igjen.<noinclude><ref>Bergersen 1996</ref></noinclude> | ||
I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren. | I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Hektor Skomagasin i Brugata 14 var en av utstillerne.<noinclude><ref> En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2</ref></noinclude> På loftet i nummer 14 holdt på femtitallet [[blikkenslager]] Johan Hübertz til, og med inngang fra Stenersgate lå skotøyforretningen til A. Hammergren. | ||
[[Lilletorvets Herrekonfektion]] ble etablert i 1917. Firmaet holdt til i Brugata 14 gjennom flere tiår – den siste avisannonsen dukker opp i 1978. | |||
==Kafé René== | ==Kafé René== | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
* Næsheim, Alf 2001: «Ærverdig bygning med farverik fortid», i: ''St. Hallvard nr 3 2001'', Oslo byes vel | * Næsheim, Alf 2001: «Ærverdig bygning med farverik fortid», i: ''St. Hallvard nr 3 2001'', Oslo byes vel | ||
* Overn, O. M. 1929: ''En bok om Vaterland'', Stranberg & co., Oslo | * Overn, O. M. 1929: ''En bok om Vaterland'', Stranberg & co., Oslo | ||
* Røsjø, Ellen 2005: [ | * Røsjø, Ellen 2005: [https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2005-1-2_13.htm| Innbyggere fra alle kanter], Byarkivet | ||
== Muntlige opplysninger == | == Muntlige opplysninger == | ||
| Linje 63: | Linje 65: | ||
{{Brugata}} | {{Brugata}} | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo sentrum]] | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[Kategori:Serveringssteder]] | [[Kategori:Serveringssteder]] | ||
{{artikkelkoord|59.913902|N|10.755421|Ø}} | {{artikkelkoord|59.913902|N|10.755421|Ø}} | ||