Brugata 14 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 4: Linje 4:
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester Reidar Hagen og hans kone Josefine med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].  
{{thumb|Poelsekiosk.jpg|Josefine Hagen tar av lemmen til pølsebua før den skal trilles ut i portrommet.|Cirka 1960|Oslo byarkiv}}I portrommet til nummer 14 sto i mange år porthandler og vaktmester Reidar Hagen og hans kone Josefine med sin pølsebu.<noinclude><ref>Informasjonen i dette avsnittet gjengis her med stor takk til datteren Solveig Søberg.</ref></noinclude> Parets datter Solveig mener at pølsebua ble overtatt etter Reidars mor som bodde i [[Rødfyllgata]].  


Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaardsgate (Oslo)|Bjerregaardsgate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.
Reidar og Josefine drev pølsebua sammen fra midten av [[1950-tallet|femtitallet]] til omkring 1970. De bodde i [[Bjerregaards gate (Oslo)|Bjerregaards gate]], og etter at de hadde spist middag i ett-tida og tatt en middagslur, dro de ned og åpnet bua. Det var vanligvis åpent fra firetida til ti om kvelden, bortsett fra på søndager, da åpnet det etter kirketid. De to byttet på å stå, men på fredager var det Josefine som betjente bua, for hun var strengere med blikkenslagerne, som ofte handlet på krita. På fredager skulle de gjøre opp for seg. Selv om hun var streng, var hun godt likt av folk i nabolaget, som kjente henne som "Fru Hagen" eller bare som "Mor". Familien kalte henne "Jossa". Hun fikk både blomster og konfekt til jul av takknemlige kunder. Kundene var stort sett folk fra nærmiljøet, i tillegg til noen forbipasserende. Brugata var også på femtitallet ei gjennomfartsgate.


Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.  
Pølsebua solgte pølser fra Tannberg i Vika, lompene kom fra lompebakeriet<noinclude><ref>Lompebakeriet het muligens Delikat. Solveig Søberg beskriver stedet slik: "Der skulle mattilsynet ha vært - det var hvitt over det hele!"</ref></noinclude> i [[Brugata 17 (Oslo)|nummer 17]]. Frukt ble hentet i [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]], druene kom i kasser med finhakket kork, og eplene pakket de selv inn i tynt papir før de ble solgt. Bananer ble hentet fra [[bananbåt]]er på brygga.  
Skribenter
95 756

redigeringer