Brugata 1 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(→Fotnoter: endra referanseliste) |
(→J. Olsens Magasin: la til bilde) |
||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
==J. Olsens Magasin== | ==J. Olsens Magasin== | ||
I [[1918]] åpna butikken ''J. Olsens magasin'' i butikklokalet i første etasje med inngang fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Fram til [[1918]] hadde lokalet hadde husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>}} | [[Bilde:J olsens magasin fasade.jpg|Magasinets fasade i 2004 {{byline|Ragnar Olsen}}|thumb]]I [[1918]] åpna butikken ''J. Olsens magasin'' i butikklokalet i første etasje med inngang fra [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Fram til [[1918]] hadde lokalet hadde husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i [[Frognerveien]] 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref>}} | ||
Navnet ''J. Olsens magasin'' kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra [[Nittedal]], hvor foreldrene hennes drev en fabrikk som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet ''Ragnar Olsen'' forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frøset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etterhvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i [[Basarhallene på Youngstorget|basarhallene]] på [[Youngstorget]].<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref> | Navnet ''J. Olsens magasin'' kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra [[Nittedal]], hvor foreldrene hennes drev en fabrikk som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet ''Ragnar Olsen'' forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frøset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etterhvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i [[Basarhallene på Youngstorget|basarhallene]] på [[Youngstorget]].<ref>Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010</ref> | ||
Sideversjonen fra 14. des. 2010 kl. 12:08
Brugata 1 er en bevaringsverdig fem-etasjes hjørnegård bygd i 1893. Bygningen har tidligere huset blant annet kinoen Folkekinematografen og Kafé Gunerius.
Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere.[1]
I 1933 oppgis bygningen å være en "forrætningsgård", men inneholder likevel 15 leiligheter. Stefanus Stenersen oppgis som eier. Stenersen drev omfattende produksjon, grossist- og detaljhandel med konfeksjon og trikotasjevarer.[2] Her bodde det innflyttere fra hele landet: fra steder som Moelven, Lillestrøm, Kvikne, Fredrikstad, Porsgrunn, Horten og Nittedal[3].
Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted[4].
På 60-tallet ble Gunerius kafé i andre etasje drevet av faren til Bjørn Elvebredd sr., og der ble lapskausen som kunne kjøpes på Teddy's softbar tilberedt.[5].
Beboelse i 1910
I 1910 var det 15 bebodde leiligheter med totalt 78 personer boende i gården. Elleve av disse leilighetene lå i forbygninga, hvor det bodde seksti personer. I bakbygninga var det fire leiligheter og 18 personer.
Hvor mange som bodde i hver leilighet varierte. Vi finner både familieleiligheter, leiligheter bebodd av en enkelt person og familieleiligheter med rom til tjenestepiker og losjerende. I fjerde etasje finner vi dessuten en niroms leilighet med ugifte kvinner og menn boende på hvert sitt værelse.[6]
De aller fleste av beboerne var født i Norge. 40 av dem var født i Kristiania, men mange av de som var født i byen bodde sammen med foreldre som var innflyttere fra andre steder i landet. Selv om brorparten av de som bodde i gården var født i Kristiania og Akershus, finner vi folk fra totalt 14 av landets 19 fylker i gården på dette tidspunktet.
| Østfold | Akershus | Oslo | Hedmark | Oppland | Buskerud | Vestfold |
| 2 | 10 | 40 | 3 | 1 | 2 | 2 |
| Telemark | Aust-Agder | Vest-Agder | Hordaland | Møre og Romsdal | Sør-Trøndelag | Troms |
| 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 |
J. Olsens Magasin
I 1918 åpna butikken J. Olsens magasin i butikklokalet i første etasje med inngang fra Storgata. Fram til 1918 hadde lokalet hadde husa et restaurantlokale med tilhørende kjøkken. Butikken ble starta av Julie Olsen (f. Hansen 1887) og grosserer Henry Emil Olsen (f. 1886). Ekteparet hadde fra 1913 til 1918 drevet butikk i Frognerveien 4. J. Olsens magasin ble drevet av to generasjoner Olsen, i totalt 87 år fra 1. januar 1918 til nedleggelsen i 2005.[8]}}
Navnet J. Olsens magasin kommer av at bedriften ble starta med Julie Olsens handelsbrev. Julie Olsen kom fra Nittedal, hvor foreldrene hennes drev en fabrikk som produserte sponesker. Julie Olsen selv sto på Stortorget og solgte artiklene som ble produsert ved eskefabrikken. Barnebarnet Ragnar Olsen forteller at hun senere fortalte hvor mye hun hadde frøset på fingrene da hun sto på torget med eskene. Etterhvert hadde familien spart sammen nok til å åpne en butikk i basarhallene på Youngstorget.[9]
| og da sa oldeforeldrene mine til bestemora mi, at du skal aldri få lov til å arve denne butikken, fordi butikkfolk får aldri fritid og jobber seg i hjæl, og enden på visa ble jo at det ble butikk på skrå over gata for folketeateret.[10] | ||
Andre generasjon med innehavere var Kaare Juul Olsen, sønn av Henry og Julie. Han ble selv født på bakrommet i butikken i 1923. Da forretningen ble lagt ned var han 84 år gammel.
I dag
I 2009 inneholder gårdens første etasje en filial av kioskkjeden 7-eleven, Sorrento bar, og i tillegg Liberty reisebyrå, som blant annet selger telefonkort som kan brukes for å ringe billig til alle verdenshjørner.
Gjennom inngangen fra Storgata kommer man inn til Sentrumskontorene, som huser et variert utvalg bedrifter og organisasjoner - blant annet kontoret til Damini House of Culture, Cubaforeningen i Norge, Internasjonal Mat og kulturfestival og Norsk vietnamesisk senter[11].
Fotnoter
- ↑ Gutta fra Gata, Friheten.
- ↑ E. Hoffstad (red.):Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?, 1935
- ↑ Folketellingen 1933
- ↑ Folketellingen 1943
- ↑ Teddy's softbar er 50 år.
- ↑ Folketellinga 1910
- ↑ Folketellinga 1910
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010
- ↑ Muntlige opplysninger fra Ragnar Olsen 26.10.2010.
- ↑ Se også artikkelen om Norsk-vietnamesere.
Kilder
- Kommunal folketelling 1. desember 1933, Brugata, i Oslo byarkiv
- Kommunal folketelling 1. desember 1943, Brugata, i Oslo byarkiv
- Artikkelen Her kommer gutta i fra gata på NKPs nettsted, lest 23.02.10
- ABC nyheter
|
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |