Brugata 6 (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
m (Legger til Hans Børli-sitat.)
m (korr)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Brugata sett fra Storgata.jpg|Brugata sett fra Storgata i 2009. Den tomme plassen som er nummer 6 skimtes på høyre hånd.}}<onlyinclude>'''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.</onlyinclude><ref>NRK:Byen i forandring.</ref>  
{{thumb høyre|Brugata sett fra Storgata.jpg|Brugata sett fra Storgata i 2009. Den tomme plassen som er nummer 6 skimtes på høyre hånd.}}<onlyinclude>'''[[Brugata 6 (Oslo)|Brugata 6]]''' består idag av en branntomt og parkeringsplass, som i 2009 fikk kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.</onlyinclude><ref>NRK:Byen i forandring.</ref>  


<onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.</onlyinclude><ref>Oslo byleksikon 2000: side 81</ref> <onlyinclude> Det er dene gården som skildres av [[Hans Børli]] i novellen Ti mil, der Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku, som kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården:
<onlyinclude>Her lå inntil den ble totalskadd i brann i [[1988]] en fredet [[bondehandelsgård]] som var bygd av [[Arne Hansen Killerud]] i 1760-årene.</onlyinclude><ref>Oslo byleksikon 2000: side 81</ref> <onlyinclude> Det er dene gården som skildres av [[Hans Børli]] i novellen Ti mil:


<blockquote>
<blockquote>
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.<ref>Børli 1987:23</ref> (...)
Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale avalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.<ref>Børli 1987:23</ref> (...)
</blockquote>
</blockquote>
Novellens Marte fra Fjellskogen i [[Eidskog]] går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag på "[[Kutørjet|Kutorget på Grønnland]]". Kalven bærer hun hele veien hjem.


Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdalen]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.</onlyinclude><ref>Folkedans.no</ref>
Fra [[1939]] hadde [[fele]]- og [[hardingfele]]makeren [[Gunnar Røstad]] sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra [[Setesdalen]], men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i [[Christiania]] i det første tiåret på 1900-tallet.</onlyinclude><ref>Folkedans.no</ref>
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer