Brugata 6 (Oslo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Brugata 6 malt av Wilhelm Otto Peters i 1906.
Brugata 6 i Oslo besto i 2011 av en branntomt og parkeringsplass. Plassen fikk i 2009 kritikk for sin uvennlige profil mot selve gata.[1]

Bondehandelsgården

Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen
Brugata 6, detaljer fra gårdsrommet 6. januar 1973, foto Roy Olsen

Her lå inntil den ble totalskadd i brann i 1988 en fredet bondehandelsgård som var bygd av Arne Hansen Killerud i 1760-årene.[2] Det er denne gården som skildres av Hans Børli i novellen Ti mil:

Bondelosjiet i Brugata 6 besto av en rekke låge trehus som lå i en halvsirkel omkring en åpen gårdsplass. Det minnet en om tunet på en landsens gård. Smale svalganger vendte ut mot gården, og innerst lå skur og stallbygninger. Ikke et menneske var å se da Marte dro kua med seg inn på gården.[3] (...)

Novellens Marte fra Fjellskogen i Eidskog går hele den lange veien til Kristiania med ei ku. Kua kalver mens de ligger natta over i bondehandelsgården, og Marte selger henne neste dag for 15 riksdaler på "Kutorget på Grønnland". Kalven bærer hun hele veien hjem. Børli gir flere innblikk i bondehandelsgårdens liv i novellen, blant annet i hvordan det kunne gå ganske støyende for seg i skjenkestua, der Marte får lapskaus, og der kalven forviller seg inn til stor moro for de andre losjerende.

Farveri

Andreas Sølvsberg fra Nes i Hedmark startet farveri i Brugata 6 i 1868. På grunn av plassmangel flyttet hans sin virksomhet til Nedre Foss i 1873. I 1914 hadde A. Sølvsbergs farveri og chem. renseri forretning i Brugata 1.[4] Farveriet i nr. 6 ble drevet videre av andre eiere. I 1879 ble farveriet overtatt av Andreas Hillestad og fikk navnet Skjøn-Farveri og kemisk Vaskeri.[5]

Menneskene

I folketellinga for 1910 finner vi at kun tre personer er registrert i Brogate 6, og bygningen beskrives som "Vaaningshus med Butikker". Beboerne, som vi må anta at drev butikken, var Carl Herman Hansen, født i 1862 i Vestre Aker, "Kjøbmand", Karine Schei, "Husbestyrerinde", og Paul Sagen, tjue år yngre enn de to andre og oppført som "Gaardsgut".

Av folketellingen ser vi at beboelsesrommene lå i andre etasje (over butikken?), og at her var kjøkken, men ikke bad. Husleia var på kr 3600,00, men dette omfattet "Butik, Kjædere, Pakhusrom m m".

Fra 1939 hadde fele- og hardingfelemakeren Gunnar Røstad sitt siste felemakerverksted i andre etasje i bakgården. Røstad kom opprinnelig fra Setesdal, men var en viktig skikkelse i det blomstrende felemakermiljøet i Christiania i det første tiåret på 1900-tallet.[6]

Bygningsmasse

Brugata 6. Illustrasjon hentet fra boken Oslo - Kristiania, 1924

Brugata 6 ble bygd i flere byggetrinn fra 1760-tallet og utover. Østfløyen ble oppført i 1790 og inneholdt saltbod, vognskur, stall for to hester, fjøs for to kyr og 16 spiltau. I andre etasje var det et værelse, vedkamre, kornloft og høyloft. Bygningsmassen besto av utmurt bindingsverk med svalganger, og da Brugata 6 ble freda i 1927 var det fordi den var en særdeles komplett bondehandelsgård.[7]

Fotnoter

  1. NRK:Byen i forandring.
  2. Oslo byleksikon 2000: side 81
  3. Børli 1987:23
  4. Kristiania nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, 1914, b. 1, s. 99
  5. Vilhelm Bjørset (red.): Boken om Oslo, Realforlaget (Oslo 1950), side 526–527.
  6. Folkedans.no
  7. Aftenposten aften. 10.01.2007. S. 49.

Kilder

Eksterne lenker


Brugata.jpg Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki.
Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.914163° N 10.754142° Ø