Skribenter
95 756
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 7: | Linje 7: | ||
I Norge har flere arkitekter arbeuder som i større eller mindre grad er preget av brutalisme eller brutalistiske elementer. Særlig kjente er Den norske paviljongen i Venezia (1958–1962) og Døveskolen i [[Skådalsveien (Oslo)|Skådalsveien]] 33 i Oslo (1971–1977), begge tegnet av [[Sverre Fehn]]. | I Norge har flere arkitekter arbeuder som i større eller mindre grad er preget av brutalisme eller brutalistiske elementer. Særlig kjente er Den norske paviljongen i Venezia (1958–1962) og Døveskolen i [[Skådalsveien (Oslo)|Skådalsveien]] 33 i Oslo (1971–1977), begge tegnet av [[Sverre Fehn]]. | ||
Også hovedkontoret til [[Standard Telefon og Kabelfabrikk]] fra 1967, [[Oslo Helseråd]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 26 i [[Oslo]], oppført 1965-1969, [[Bergen rådhus]] fra 1971-1974, samt også [[Y-blokka]] (1969) og [[Høyblokka]] (1958) fra [[Regjeringskvartalet]], alle tegnet av [[Erling Viksjø]] har alle tydelige brutalistiske trekk. Men bruken av naturbetong, som er sandblåst betong blandet med elvegrus, og dermed foredlet og bearbeidet betong | Også hovedkontoret til [[Standard Telefon og Kabelfabrikk]] fra 1967, [[Oslo Helseråd]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 26 i [[Oslo]], oppført 1965-1969, [[Bergen rådhus]] fra 1971-1974, samt også [[Y-blokka]] (1969) og [[Høyblokka]] (1958) fra [[Regjeringskvartalet]], alle tegnet av [[Erling Viksjø]] har alle tydelige brutalistiske trekk. Men for enkelte av disse modifiserer bruken av naturbetong, som er sandblåst betong blandet med elvegrus, og dermed foredlet og bearbeidet betong, det brutalistiske preget. | ||
Et eksempel på en moderert form for brutalisme er [[Chateau Neuf]] (1963–1971) i Oslo, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.<ref name=snl /> | Et eksempel på en moderert form for brutalisme er [[Chateau Neuf]] (1963–1971) i Oslo, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.<ref name=snl /> |