Brutalisme: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 7: Linje 7:
I Norge har flere arkitekter arbeuder som i større eller mindre grad er preget av brutalisme eller brutalistiske elementer. Særlig kjente er Den norske paviljongen i Venezia (1958–1962) og Døveskolen i [[Skådalsveien (Oslo)|Skådalsveien]] 33 i Oslo (1971–1977), begge tegnet av [[Sverre Fehn]].
I Norge har flere arkitekter arbeuder som i større eller mindre grad er preget av brutalisme eller brutalistiske elementer. Særlig kjente er Den norske paviljongen i Venezia (1958–1962) og Døveskolen i [[Skådalsveien (Oslo)|Skådalsveien]] 33 i Oslo (1971–1977), begge tegnet av [[Sverre Fehn]].


Også hovedkontoret til [[Standard Telefon og Kabelfabrikk]] fra 1967, [[Oslo Helseråd]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 26 i [[Oslo]], oppført 1965-1969, [[Bergen rådhus]] fra 1971-1974, samt også [[Y-blokka]] (1969) og [[Høyblokka]] (1958) fra [[Regjeringskvartalet]], alle tegnet av [[Erling Viksjø]] har alle tydelige brutalistiske trekk. Men bruken av naturbetong, som er sandblåst betong blandet med elvegrus, og dermed foredlet og bearbeidet betong modifiserer det brutalistiske preget.
Også hovedkontoret til [[Standard Telefon og Kabelfabrikk]] fra 1967, [[Oslo Helseråd]], [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 26 i [[Oslo]], oppført 1965-1969, [[Bergen rådhus]] fra 1971-1974, samt også [[Y-blokka]] (1969) og [[Høyblokka]] (1958) fra [[Regjeringskvartalet]], alle tegnet av [[Erling Viksjø]] har alle tydelige brutalistiske trekk. Men for enkelte av disse modifiserer bruken av naturbetong, som er sandblåst betong blandet med elvegrus, og dermed foredlet og bearbeidet betong, det brutalistiske preget.


Et eksempel på en moderert form for brutalisme er [[Chateau Neuf]] (1963–1971) i Oslo, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.<ref name=snl />
Et eksempel på en moderert form for brutalisme er [[Chateau Neuf]] (1963–1971) i Oslo, tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto.<ref name=snl />
Skribenter
95 756

redigeringer