Brydedammen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 26. jul. 2016 kl. 17:53 av PaulVIF (samtale | bidrag) (Ny side: '''Brydedammen''' er et oppdemmet, kunstig skogstjern, med en overflate på rundt 7,1 dekar i Preståsen i Sandefjord kommune. Det var tidligere e...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Brydedammen er et oppdemmet, kunstig skogstjern, med en overflate på rundt 7,1 dekar i Preståsen i Sandefjord kommune. Det var tidligere et mindre skogstjern her som i 1880-årene ble demmet opp til isdam av seilkutereder Johan Maurits Bryde, som dammen har sitt navn fra.

Dammen ligger rett bak utsiktspuntene over byen fra toppen av Preståsen. I øst lå det opprennelig en liten vannkulp med et lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden.

Bryde kjøpte området rundt en liten naturlig dam i 1884. En av hans mange prosjekter var isskjæring på vinterstid. Han så potensialet for en isdam hvor det kunne skjæres is om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vaskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage deminger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt.

Bryde eide dessuten skuteverftet i Grønli, ofte kalt «Brydeverven» hvor han hadde sine skip. Det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene, slik at isblokkene skled nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønliveien og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.

Senere ble også Grans bryggeri i Grønli en viktig avtaker for is for å kunne holde gjæringsprosessen for undergjæret øl kjølig nok.

I dag er dammen en del av friluftsområdet på Preståsen. Dammen har i dag liten vannutskiftning, og fargen er gul/grønn. Rundt dammen fantes en del forskjellige vierarter, samt eik, furu og bjørk. Det er generelt lite vannkantvegetasjon rundt dammen men noe lyssiv, mannasøtgras, slåttestarr og trådsiv ble observert.

Eksterne lenker