Bryggene i Sauherad: Forskjell mellom sideversjoner
(flyttet arkivboks) |
(innleggelse Arkiv-ID) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| arkivinstitusjon =Evju Bygdetun | | arkivinstitusjon =Evju Bygdetun | ||
| arkivid = | | arkivid =EBK-P-106 | ||
| sti = | | sti = | ||
| arkivskaper =Olav Klever og Gunhild Haugerud | | arkivskaper =Olav Klever og Gunhild Haugerud | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
| fra = | | fra = | ||
| til = | | til = | ||
| fylke = | | fylke =Telemark | ||
| kommune =Midt-Telemark | | kommune =Midt-Telemark | ||
| sted =Gvarv | | sted =Gvarv | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| arkivportalen = | | arkivportalen = | ||
| digitalt =[https://lhistb.midt-telemark-museum.no/lokalhistorisk/EBK-P-106.pdf Arkivkatalogen] }} | | digitalt =[https://lhistb.midt-telemark-museum.no/lokalhistorisk/EBK-P-106.pdf Arkivkatalogen] }} | ||
I 1852 begynte dampbåten [[Statsraad Stang]] å trafikkere [[Norsjø]], [[Sauarelva]] og [[Heddalsvatnet]]. Med den kom også behovet for brygger. Fram til da var [[Tangen brygge]] den eneste offentlige brygga i øvre del av Heddalsvatnet. Den var endepunktet for en mye brukt hovedvei. | |||
Med [[Telemarkskanalen#Norsjø-Skienkanalen|Norsjø-Skienkanalen]], som ble påbegynt i 1854 og åpnet i 1861, økte behovet for brygger. De første av dem, med forbindelse til hovedveier, ble oppført og vedlikeholdt av amtet, mens herredet eller interesserte oppsittere tok seg av dem som hadde forbindelse til bygdeveier. | |||
Etter omfattende drøftinger om hvordan bryggene skulle finansieres, vedtok [[Bratsbergs amt|Bratsberg amtsting]] 24. juni 1875 en ekstraavgift for fartøy som passerte [[Løveid sluser]]. Avgiften skulle gjelde fra 1. januar 1876 og dannet grunnlaget for et eget fond, Bryggefondet, atskilt fra Skienkanalens kasse. Fondet skulle brukes til å forbedre de eksisterende bryggene, oppføre nye ved Norsjø, Sauarelva og Heddalsvatnet. Dessuten til vedlikehold og oppføring av pakkbuer på bryggene. | |||
Ekstrautgiftene til Bryggefondet ble ikke populære. Trafikkantene mente de var for høye, og fra 1. juli 1891 ble de halvert. Samtidig ble bryggene ved vassdraget fra [[Ulefoss]] til [[Dalen]] også underlagt Bryggefondet. | |||
I 1906 vedtok Bratsberg amtsting og [[Skien kommune|Skien]] formannskap å overdra Bryggefondet til Norsjø-Skienkanalen. Samtidig ble ekstraavgiften opphevet, og Norsjø-Skienkanalen overtok vedlikehold og omkostninger ved bygging av eventuelle nye bryggeanlegg. | |||
== Arkiv == | |||
Arkivet etter [[Olav Klever]] og [[Gunhild Haugerud]] finnes ved [[Evje Bygdetun]]. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
* Klever, Olav: Foredrag om bryggene i Sauherad, 2010. | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]] | |||
[[Kategori:Sauherad]] | |||
[[Kategori:Brygger]] | |||
Nåværende revisjon fra 19. mar. 2024 kl. 14:44
| Bryggene i Sauherad | |
|---|---|
| Arkivinstitusjon: | Evju Bygdetun |
| Arkiv-id: | EBK-P-106 |
| Arkivskapar: | Olav Klever og Gunhild Haugerud |
| Kategori: | Samling |
| Fylke: | Telemark |
| Kommune: | Midt-Telemark |
| Stad: | Gvarv |
| Digitalt innhald: | Arkivkatalogen |
I 1852 begynte dampbåten Statsraad Stang å trafikkere Norsjø, Sauarelva og Heddalsvatnet. Med den kom også behovet for brygger. Fram til da var Tangen brygge den eneste offentlige brygga i øvre del av Heddalsvatnet. Den var endepunktet for en mye brukt hovedvei.
Med Norsjø-Skienkanalen, som ble påbegynt i 1854 og åpnet i 1861, økte behovet for brygger. De første av dem, med forbindelse til hovedveier, ble oppført og vedlikeholdt av amtet, mens herredet eller interesserte oppsittere tok seg av dem som hadde forbindelse til bygdeveier.
Etter omfattende drøftinger om hvordan bryggene skulle finansieres, vedtok Bratsberg amtsting 24. juni 1875 en ekstraavgift for fartøy som passerte Løveid sluser. Avgiften skulle gjelde fra 1. januar 1876 og dannet grunnlaget for et eget fond, Bryggefondet, atskilt fra Skienkanalens kasse. Fondet skulle brukes til å forbedre de eksisterende bryggene, oppføre nye ved Norsjø, Sauarelva og Heddalsvatnet. Dessuten til vedlikehold og oppføring av pakkbuer på bryggene.
Ekstrautgiftene til Bryggefondet ble ikke populære. Trafikkantene mente de var for høye, og fra 1. juli 1891 ble de halvert. Samtidig ble bryggene ved vassdraget fra Ulefoss til Dalen også underlagt Bryggefondet.
I 1906 vedtok Bratsberg amtsting og Skien formannskap å overdra Bryggefondet til Norsjø-Skienkanalen. Samtidig ble ekstraavgiften opphevet, og Norsjø-Skienkanalen overtok vedlikehold og omkostninger ved bygging av eventuelle nye bryggeanlegg.
Arkiv
Arkivet etter Olav Klever og Gunhild Haugerud finnes ved Evje Bygdetun.
Kilder og litteratur
- Klever, Olav: Foredrag om bryggene i Sauherad, 2010.