Bryggene på Svartskog: Forskjell mellom sideversjoner

I motsetning til veiutbygging, som tidlig var et offentlig anliggende, var bygging av brygger og kaier opp til grunneierne, og dampskipsselskapene hadde stor innflytelse på bryggeutbyggingen. Først mot slutten av første verdenskrig begynte kommunene å engasjere seg mer direkte i utviklingen. I [[1857]] kom [[hjulbåten]] [[Dragen]], det var den første båten som kom i trafikk på [[Bunnefjorden]]. Passasjerene bordet båten ute på fjorden siden de eksisterende pælebryggene var altfor spinkle og lave. Utover 1870-tallet kom [[dampbåter]] med skrudrift (propeller) for fullt og bryggene ble bygget større og i stein. Det tok mange år før det ble vinterruter på Bunnefjorden. [[D/S Bundefjord]], også kalt Dokka, hadde rute på Bunnefjorden i 78 år da den ble tatt ut av drift i 1953 og sendt til opphugging i Arendal.

I tillegg til at Bunnefjord-båtene fungerte som postrute til Nesodden og [[Kristiania]] var mange sommerhusbeboere på begge sider av fjorden faste brukere av de såkalte [[pappabåtene]]. Mange av dem var svært betydningsfulle personer som hadde innflytelse nok til å dirigere rutetidene slik det passet best for deres kontortid. De fastboende skulle som regel mye tidligere på arbeid og måtte dra med en grytidlig båt.  

På Blylaget under gården Haslum i Frogn lå en hermetikkfabrikk som sto for leveranser til Roald Amundsens Sydpolsekspedisjon. Amundsen var svært misfornøyd med hermetikken, trolig la han ikke skjul på det, for det blir sagt at når fabrikanten Frølich skulle til byen sto han heller igjen på land dersom han fikk øye på Amundsen om bord på båten.