276 779
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Bryn | | navn = Bryn | ||
| bilde = | | bilde = Bryn gård Bærum.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = [[Bryn kirke]] i bakgrunnen, oppført på gårdens grunn i 1861.{{byline|[[Karl Edvin Bauthler]]/[[Bærum bibliotek]]|1910–1920}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Akershus]] | ||
| gnr = 92 | | gnr = 92 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)|Berger]]. [[Bygdeborg|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766. | Gården ble ryddet i [[eldre jernalder]] og var en [[fullgård]]. Den kan være skilt ut fra sentrumsgården [[Berger (gård i Bærum)|Berger]]. [[Bygdeborg|Bygdeborgen]] på Kløverkollen på [[Kolsåstoppen|Kolsås]] er orientert mot Bryn gård. Gården tilhørte rundt 1400 [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]] og [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]]. Det jordet som [[Bryn kirke]] senere er bygd på, het Klosterjordet. Til 1604 var det bygdekaksen [[Bjørn Hauger]] som eide gården. Via etterkommerne og [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] kjøpte [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] på [[Bærums Verk]] i 1674 Bryn, og gården lå under Bærums Verk fram til 1766. | ||
Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn]] var [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider. | Fra 1766 var Bryn delt i to bruk til Ole Hansen samlet gården rundt 1833. Hans etterkommere eier og driver gården fremdeles. Gårdbruker [[Olaf Bryn (1872–1948)|Olaf Bryn]] (1872–1948) var [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]] i årene 1910–16, [[stortingsmann]] for [[Høyre]] i 8 år fra 1921, og satt i en rekke styrer og råd i Bærum. Han arvet gården etter sin far Trond Olsen i 1890, sammen med også [[Rud (gård i Bærum)|Østre Rud]], som hadde vært i familiens eie siden 1829. Imidlertid måtte Østre Rud selges i [[mellomkrigstiden]] på grunn av den tids trange økonomiske tider. | ||
[[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)|Belset gårds]] grunn. | [[Bryn sag]] ble rundt 1610 drevet av Mads Spitzhugger i Oslo som da betalte skatt for den. Sagen på Bryn ble lagt ned etter forordningene i 1616, men ble snart tatt opp igjen. Bryn gård setret på [[Kvernhusdalen]] i [[Kjaglidalen]], hvor gården har sin skog, og senere på [[Avtjernsetra]]. Kjøring av malm og jern for Bærums Verk var i verkstiden en viktig næringsvei for gården. På 1700- og 1800 -tallet var det ekteskapelige forbindelser mellom [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og Bryn som knyttet gårdene sammen. Bryn kirke ble innviet i 1861 på gårdens grunn. På Klosterjordet, der Bryn kirke anla kirkegård, lå det en gravhaug hvor det er funnet noen jernkjeler. Kirkegården er utvidet flere ganger, bl.a. på [[Belset (gård i Bærum)|Belset gårds]] grunn. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.9192224|N|10.4888299|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9192224|N|10.4888299|Ø}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||