Skribenter
95 458
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Bryn teglverk.jpg|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1933}} | {{thumb|Bryn teglverk.jpg|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1933}} | ||
'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]]. | '''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)|Bryn-området]] i [[Oslo]]. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]]. | ||
Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 | Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892, etter at eieren [[Wilhelm Stenersen (1863–1930)|Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten]] døde. Pedersen var både disponent og styreformann for begge verkene. | ||
I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. | Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet. | ||
Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok etter hvert over som hovedaksjonær og disponent. | |||
I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. Ragnar Hartvig Pedersen måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra. | |||
Tomten hvor Bryn teglverk sto har i dag adressen [[Nils Hansens vei (Oslo)|Nils Hansens vei]] 8. | Tomten hvor Bryn teglverk sto har i dag adressen [[Nils Hansens vei (Oslo)|Nils Hansens vei]] 8. | ||