Bureheim (Hole): Forskjell mellom sideversjoner

Lagt til bilde
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilde)
 
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bureheim 070602.jpg|Bureheim sett fra Krokskogveien.|[[Leif-Harald Ruud]]|2007}}
<onlyinclude>{{thumb|Bureheim 200202.jpg|Bureheim en februardag i 2020.|Arild Bremnes|2020}}


'''Bureheim''' (gnr. 228/19) på [[Krokskogen]] i [[Hole kommune]] ble drevet som serveringssted fra 1950-årene helt fram til omkring 1980.  
'''[[Bureheim (Hole)|Bureheim]]''' (gnr. 228/19) på [[Krokskogen]] i [[Hole kommune]] ble drevet som serveringssted fra 1950-årene helt fram til omkring 1980.  


Eiendommen ble skilt ut fra [[Røsholmen skog (Hole gnr. 228/2)|Røsholmen skog]] (gnr. 228/2) i 1943 og solgt til Signe Bure (1902–1994). Signe var opprinnelig fra [[Nordre Land kommune|Nordre Land]], men foreldrene hennes hadde kjøpt gården Øvre Bure i [[Norderhov]] da hun var fem år gammel.
Eiendommen ble skilt ut fra [[Røsholmen skog (Hole gnr. 228/2)|Røsholmen skog]] (gnr. 228/2) i 1943 og solgt til Signe Bure (1902–1994). Signe var opprinnelig fra [[Nordre Land kommune|Nordre Land]], men foreldrene hennes hadde kjøpt gården Øvre Bure i [[Norderhov]] da hun var fem år gammel.


I tenårene begynte Signe i hotellære i [[Oslo]], og når hun var hjemme om somrene lå hun som budeie på Vakersetra på Krokskogen. I 1950 fikk Signe oppført ei stor hytte på tomta ved [[Bergenske kongeveg]], drøyt halvannen kilometer sør for [[Kleivstua]]. Signe fikk hjelp av mannskapet på [[Helgelandsmoen]] med å frakte tømmeret, og samme år kunne hun åpne for både servering og overnatting.  
I tenårene begynte Signe i hotellære i [[Oslo]], og når hun var hjemme om somrene lå hun som budeie på Vakersetra på Krokskogen. I 1950 fikk Signe oppført ei stor hytte på eiendommen, som lå ved [[Bergenske Kongeveg (Hole)|Bergenske Kongeveg]] drøyt halvannen kilometer sør for [[Kleivstua]]. Signe fikk hjelp av mannskapet på [[Helgelandsmoen]] med å frakte tømmeret, og samme år kunne hun åpne for både servering og overnatting.</onlyinclude>


Med 16 senger fordelt på fire soverom i 2. etasje, stor spisesal/kafé med plass til 30 gjester og vedfyrt badstu med to dusjer i kjelleren, ble Bureheim et populært utfartssted for byfolk og andre i helger og ferier. Signe bodde alene på Bureheim hele året. Hun hadde ikke TV, bare radio. Hun fikk telefon i 1953, men det var ikke fullt så enkelt å få lagt strøm inn til hytta. I 1987 fikk hun økonomisk støtte av Hole kommune og NVE til å installere et solcelleanlegg med 12 paneler og seks batterier.
Med 16 senger fordelt på fire soverom i 2. etasje, stor spisesal/kafé med plass til 30 gjester og vedfyrt badstu med to dusjer i kjelleren, ble Bureheim et populært utfartssted for byfolk og andre i helger og ferier. Signe bodde alene på Bureheim hele året. Hun hadde ikke TV, bare radio. Hun fikk telefon i 1953, men det var ikke fullt så enkelt å få lagt strøm inn til hytta. I 1987 fikk hun økonomisk støtte av Hole kommune og NVE til å installere et solcelleanlegg med 12 paneler og seks batterier.
Linje 21: Linje 21:
[[Kategori:Hole kommune]]
[[Kategori:Hole kommune]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Krokskogen]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
30 103

redigeringer