Buskeruds Blad: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Opprettet)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:


I 1897 fikk avisene Drammens Tidende og Buskeruds Blad samme eier, og Lars Raknerud blir i 1901 redaktør også for Drammens Tidende. Han var redaktør av begge de samkjørende aviser i 18 år. Begge avisene gjennomgikk en enorm utvikling under hans ledelse. Raknerud blir ofte kalt ”mannen som skapte Tiden og Busken”.
I 1897 fikk avisene Drammens Tidende og Buskeruds Blad samme eier, og Lars Raknerud blir i 1901 redaktør også for Drammens Tidende. Han var redaktør av begge de samkjørende aviser i 18 år. Begge avisene gjennomgikk en enorm utvikling under hans ledelse. Raknerud blir ofte kalt ”mannen som skapte Tiden og Busken”.
På våren 1913 tar avisen i bruk sin første settemaskin, og en ny 16-siders rotasjonspresse settes i gang 25. september. Denne er bygd i [[Tyskland]], og er den første avispresse i landet som kan trykke farger.
Ved utgangen av året er det samlede opplag for Drammens Tidende og Buskeruds Blad cirka 15 000.
Avisene blir nå utskilt fra [[Harald Lyche & Co.]] i 1914
I 1918 er antall fast ansatte i Drammens Tidende og Buskeruds Blad er nå kommet opp i ni. Fire av disse er ansatt i redaksjonen.
I Lyches trykkeri arbeider en del av de ansatte hovedsakelig med avisproduksjon. Disse  overtas i 1939 av Drammens Tidende og Buskeruds Blad som dermed får sitt eget trykkeri.
Nå er avisens samlede opplag er oppe i 20 400.
1. september går [[Tyskland]] til angrep på [[Polen]], og en ny verdenskrig er i gang, Den 9. april angripes [[Norge]] av Tyskland.
Den 11. april kommer de første soldatene til [[Drammen]] og redaktørene i byens aviser innkalles til sjefen for de lokale besettelsestropper. Den 12. april besettes [[Kongsberg]].
Samme dag som tyske tropper innleder overfallet på Norge, ankommer Drammens Tidende  og Buskeruds Blads nye rotasjonspresse til brygga i Drammen. Den er tysk,og med en kapasitet på 38 sider i enkeltproduksjon. Den første avis blir tykket på denne pressen 14. november.
Natten mellom 7. og 8. mai 1945 kapitulerer Tyskland, og den siste tyske soldaten  forlater Drammen 12. mai. Den 14. mai kommer Drammens Tidende og Buskeruds Blad ut igjen etter en kort pause i forbindelse med frigjøringen, da den hjemmefrontgodkjente fellesavisen ”Fritt Norge” noen dager var den eneste avisen i Drammen.
Direktør [[Tord Wikborg]] konstitueres som ansvarlig redaktør for Drammens Tidende og Buskeruds Blad. Han avløses 20. september av [[Torolv Kandahl]] som tidligere var politisk redaksjonssekretær i [[Aftenposten]]. Under krigen var han sjef for det norske informasjonskontor i [[New York]].
I 1954 tas den såkalt ”telesetting” i bruk. Settemaskinene blir nå ”matet” med perforerte bånd som besørger settingen, og produksjonen på settemaskinen økes vesentlig.
Drammens Tidende og Buskeruds Blad, som hittil har vært utsendt som to separate aviser, slås nå sammen til én avis som først gang utkommer 1. februar 1961.
Fra år 2000 fikk avisen daglig-navnet Drammens Tidende, mens fullt navn er Drammens Tidende og Buskeruds Blad. 
Alle journalister og fotografer bruker digitale kamera, og fremkallingsmaskinen er kastet ut.
I 2001 blir hele avisen flyttet tilbake til Drammen sentrum. I splitter ny lokaler som er tilpasset et moderne mediehus for å publisere nyheter på internett, radio, TV og avis
Fra høsten 2001 til 2009 kom avisen ut 7 dager i uka. Drammens Tidende eide også lokal-TV-stasjonen [[TV Drammen]].
2. januar 2004 gikk Drammens Tidende over til tabloidformat.
I 1998 ble nettavisen dt.no opprettet.
Avisen dekker i dag hele Buskerud fylke, men med hovedvekt på Drammen. Avisen kommer ut hver dag unntatt søndag, og opplaget nærmer seg 50 000. Avisen eies i 2010 av [[Edda Media]].
== Kilde ==
*Nettstedet til [http://medielab.dt.no/expose/sites/dtmedielab/default.asp?s=1&id=25 Drammens Tidende]
[[Kategori:Buskerud fylke]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Lokalaviser]]
Skribenter
2 445

redigeringer