Skribenter
95 533
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Meieri) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (20 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks gard | {{Infoboks gard | ||
| målform = bm | | målform = bm | ||
| Linje 5: | Linje 4: | ||
| navn = By | | navn = By | ||
| bilde = By-gard-steinkjer.jpg | | bilde = By-gard-steinkjer.jpg | ||
| bildetekst = Fra Byavegen i vest, sett østover. Fra venstre: Litjfjøset (fra 1820), rett fram hovedlåna (gjenreist i 1942) og til høyre Drengstu (gjenreist i 1944).{{byline|[[Morten Stene]]/[[Steinkjerleksikonet]]|2013}} | | bildetekst = Fra innkjørselen fra Byavegen i vest, sett østover. Fra venstre: Litjfjøset (fra 1820), rett fram hovedlåna (gjenreist i 1942) og til høyre Drengstu (gjenreist i 1944).{{byline|[[Morten Stene]]/[[Steinkjerleksikonet]]|2013}} | ||
| altnavn = | | altnavn = | ||
| førstnevnt = [[Middelalderen]] | | førstnevnt = [[Middelalderen]] | ||
| Linje 45: | Linje 44: | ||
Konsortiet kjøpte også sagbruket Nordsjø Brug i [[Eggebogen]] og Forseth Brug på [[Sunnan]] (AS Forseth Brug), og etablerte da [[Helge-Rein-By Brug|A/S Helge-Rein-By Brug]]. | Konsortiet kjøpte også sagbruket Nordsjø Brug i [[Eggebogen]] og Forseth Brug på [[Sunnan]] (AS Forseth Brug), og etablerte da [[Helge-Rein-By Brug|A/S Helge-Rein-By Brug]]. | ||
I 1911 ble By gård solgt til P.A. Bruem og Chr. Sæther. Salget omfattet 650 [[dekar]] innmark og 1000 dekar skog. Unntatt fra salget var Kvitlåna fra 1852 | I 1911 ble By gård solgt til P.A. Bruem og Chr. Sæther. Salget omfattet 650 [[dekar]] innmark og 1000 dekar skog. Unntatt fra salget var Kvitlåna fra 1852, deler av hagen og 100 000 dekar skog. | ||
I 1924 ble gården solgt til Jon Moe som imidlertid gikk konkurs etter to år og Trondhjems sparebank eide gården i de følgende fire årene før den ble solgt til brødrene Jonas, Magne og Arne Hellan. Den har siden vært i familien Hellands eie. | I 1924 ble gården solgt til Jon Moe som imidlertid gikk konkurs etter to år og Trondhjems sparebank eide gården i de følgende fire årene før den ble solgt til brødrene Jonas, Magne og Arne Hellan. Den har siden vært i familien Hellands eie. | ||
| Linje 69: | Linje 68: | ||
=== Meieri === | === Meieri === | ||
Norges første herregårdsmeieri ble etablert på By gård i 1847. I årene 1860 | {{thumb|By-gard-meieri.jpg|Meieribygningen før den brant ned i 1940.|[[Steinkjerleksikonet]]}} | ||
Norges første herregårdsmeieri ble etablert på By gård i 1847. I årene 1860 til 1868 var det også ysteri her. Meieribygningen lå mellom Kvitlåna i øst og Raulåna i vest. | |||
Til meieridriften | Til meieridriften ble hovedssakelig gårdens egen melk lagt til grunn, men det mottok også melk fra omliggende gårder når det var kapasiteten til det. Meieriet produserte hovedsakelig smør og ost. | ||
Meieridriften ble faset ut og lagt ned i 1877 i forbindelse med etableringen av [[Steinkjer | Meieridriften ble faset ut og lagt ned i 1877 i forbindelse med etableringen av [[Steinkjer meieri]], det første fellesmeieriet i Steinkjerregionen. Etter at meierivirksomheten ble avviklet ble melkeutsalget viderreført og etter hvert dagligvarebutikk i meierilokalene fram til 1927. | ||
Som en følge av meieridriften på By sto innehaveren [[Jakob Skavlan Gram (1850–1930)|Jakob Skavlan Gram]] (1850–1930) bak [[Den trondhjemske mysostrører|den såkalte trondhjemske mysostrører]]. | |||
=== Landbruksskole === | === Landbruksskole === | ||
Nord-Trøndelags første landbruksskole ble etablert på By gård i 1850 og var der i seks år, til 1856. | Nord-Trøndelags første landbruksskole, landbruksskolen i Nordre Trondhjems Amtdistrikt, ble etablert på By gård i 1850 og var der i seks år, til 1856. Skolen ble finansiert av amtstyret. | ||
Skolen ble videreført først på Bunes gård i [[Verdal]] og flyttet i 1860 til Rotvold i [[Strinda]] hvor den var i 10 år før den ble lagt ned i 1870. | |||
=== Helge-Rein-By Brug === | === Helge-Rein-By Brug === | ||
{{Utdypende artikkel|Helge-Rein-By Brug|Taubane Byafossen - Eggebogen|Helge-Rein-By Brug Jernstøberi|}} | {{Utdypende artikkel|Helge-Rein-By Brug|Taubane Byafossen - Eggebogen|Helge-Rein-By Brug Jernstøberi|}} | ||
Helge-Rein-By Brug eide gården i 15 år og startet i tilknytning til fossen et tresliperiet og trelastforretning. Etter hvert ble også et jernstøperi som ble startet i tilknytning til virksomheten. For utskipningen av tremassen fra [[Eggebogen]] ble det bygget en 5,5 kilometer lang [[taubane]] fra Byafossen til Eggebogen. Denne var i virksomhet fra 1899 til 1969. Tremassefabrikken var i virksomhet til 1992 og bygningene ble revet i 2016 og erstattet av en ny kraftstasjon. | |||
== Andre verdenskrig == | == Andre verdenskrig == | ||
Under kamphandlingene i forbindelse med [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i Norge]] ble gården bombet 21. april 1940 de herskapelige våningshusene Kvitlåna fra 1852, Hovedlåna og | {{thumb|By-gård-ca1900.jpg|Gården med Byavegen i forkant og sett mot sør. Fra venstre langs Byavegen er brenneribygningen, Gramstallen og fjøsene. Potetkjelleren ligger foran Gramstallen. Den mørke bygningen på andre siden er hovedlåna/Raulåna, til venstre for denne, bak brenneribygningen ligger Kvitlåna og mellom denne og Raulåna ligger meieribygningen.|[[Steinkjerleksikonet]]|ca 1900}} | ||
Under kamphandlingene i forbindelse med [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i Norge]] ble gården bombet 21. april 1940 og de herskapelige våningshusene Kvitlåna fra 1852, Hovedlåna og [[drengestua]] («Drengstu») fra 1850-åra brant ned. Disse er gjenoppbygd i samme stil, Kvitlåna og Hovedlåna i 1942 og Drengstu i 1944. | |||
Også meieribygningen brant ned, men denne ble ikke gjenoppført. | Også meieribygningen brant ned, men denne ble ikke gjenoppført. | ||
| Linje 89: | Linje 95: | ||
== Dagens bygninger == | == Dagens bygninger == | ||
De gjenoppbygde Kvitlåna og Hovedlåna fra 1942 og Drengstu i 1944, samt de gamle bygningene Litjfjøset (fra 1820), Storfjøset (fra 1930), Gramstallen (fra 1856), Brenneriet (fra slutten av 1840-åra), potetmagasinet (fra 1860) og kornmagasinet. | De gjenoppbygde Kvitlåna og Hovedlåna fra 1942 og Drengstu i 1944, samt de gamle bygningene Litjfjøset (fra 1820), Storfjøset (fra 1930), Gramstallen (fra 1856), Brenneriet (fra slutten av 1840-åra), potetmagasinet (fra 1860) og kornmagasinet. | ||
Gramstallen hadde plass til 40 hester, samt unghester og Gram drev blant annet med hesteoppdrett. I dag er bygningen et moderne fjøs for storfe. | |||
Drengestua «Drengstu» ligger legst sør og vest på gården, ved innkjørselen fra Byavegen. Etter at bygningen ble gjenreist i 1944 har den bolig i andre etasje og festsal i første. | |||
Kvitlåna eies fortsatt Helge-Rein-By Brug, som fra 2008 heter By Brug AS og forvalter skogeiendommene og driver også med eiendoms- og kapitalforvaltning. | |||
== Galleri == | |||
<gallery widths="275" heights="275"> | |||
By-gård-gramstallen-brenneriet.jpg|Gramstallen og brenneriet, sett fra tunet.{{byline|[[Morten Stene]]/[[Steinkjerleksikonet]]|2013}} | |||
By-gard-hovedlåna.jpg|Hovedlåna, sett fra hagen i sør.{{byline|[[Morten Stene]]/[[Steinkjerleksikonet]]|2013}} | |||
By-gård-kvitlåna-1906.jpg|Kvitlåna fotografert i forbindelse med besøk av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]].{{byline|[[Steinkjerleksikonet]]|1906}} | |||
By-gard-drengestua.jpg|[[Drengestua]] «Drengstu».{{byline|[[Morten Stene]]/[[Steinkjerleksikonet]]|2013}} | |||
By-gard-hovedlåna-kvitlåna.jpg|Hovedlåna til høyre, og kvitlåna i bakgrunnen.{{byline|[[Morten Stene]]/[[Steinkjerleksikonet]]|2013}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||