Bybrannen i Christiania 1686: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Lynnedslaget skal ha hatt en slik kraft at klokkene i kirketårnet smeltet. Kirkeskipet ble antent, og brannen slo raskt over i nabobygningene. [[Christian IV]] hadde krevd at det bare skulle reises murhus i byen, men det hadde blitt dispensasjon til å bygge i [[bindingsverk]]. Brannen spredte seg raskest i den nordlige delen av byen, som var det minst velstående området og derfor det med mest bindingsverk. | Lynnedslaget skal ha hatt en slik kraft at klokkene i kirketårnet smeltet. Kirkeskipet ble antent, og brannen slo raskt over i nabobygningene. [[Christian IV]] hadde krevd at det bare skulle reises murhus i byen, men det hadde blitt dispensasjon til å bygge i [[bindingsverk]]. Brannen spredte seg raskest i den nordlige delen av byen, som var det minst velstående området og derfor det med mest bindingsverk. | ||
Rundt en tredjedel av byens hus, fra [[Piperviksporten]] til Christiania torv, ble flammenes rov. Domkirken ser ut til å ha klart seg nokså godt. Det store antallet gjenstander som ble reddet, og som nå er i den nye [[Oslo domkirke|domkirken]], vitner om at man må ha klart å slukke flammene før kirken var overtent. Kilder viser at det ble gitt krutt fra [[Akershus festning]] for å sprenge [[ | Rundt en tredjedel av byens hus, fra [[Piperviksporten]] til Christiania torv, ble flammenes rov. Domkirken ser ut til å ha klart seg nokså godt. Det store antallet gjenstander som ble reddet, og som nå er i den nye [[Oslo domkirke|domkirken]], vitner om at man må ha klart å slukke flammene før kirken var overtent. Kilder viser at det ble gitt krutt fra [[Akershus festning]] for å sprenge [[Oslo katedralskole|Latinskolen]] så man kunne redde kirken; hva som kom ut av dette er uvisst. | ||
Etter brannen kom det et krav fra Akershus festning om at man ikke måtte bygge opp igjen i området nærmest festningen. Dette skyldtes at bygningene blokkerte skytefeltet, og gjorde festningen vanskeligere å forsvare. På grunn av dette ble domkirken revet, og området ble liggende åpent. | Etter brannen kom det et krav fra Akershus festning om at man ikke måtte bygge opp igjen i området nærmest festningen. Dette skyldtes at bygningene blokkerte skytefeltet, og gjorde festningen vanskeligere å forsvare. På grunn av dette ble domkirken revet, og området ble liggende åpent. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
* Gausdal, Ranveig: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4983.htm «Kirkene på Kristiania torv»] på Byarkivets hjemmeside | * Gausdal, Ranveig: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/t4983.htm «Kirkene på Kristiania torv»] på Byarkivets hjemmeside | ||
* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974 | * ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974 | ||
{{artikkelkoord|59.910602|N|10.73942|Ø}} <!-- Ved Hellig Trefoldighets kirke hvor brannen brøt ut. --> | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Bybranner|Oslo 1686]] | [[Kategori:Bybranner|Oslo 1686]] | ||
| Linje 16: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | [[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]] | ||
[[Kategori:1686]] | [[Kategori:1686]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mar. 2024 kl. 14:03
Bybrannen i Christiania 1686 var den første store bybrannen etter grunnleggelsen av Christiania. Den brøt ut den 21. april 1686, da lynet slo ned i byens domkirke, Hellig Trefoldighets kirke på Christiania torv.
Lynnedslaget skal ha hatt en slik kraft at klokkene i kirketårnet smeltet. Kirkeskipet ble antent, og brannen slo raskt over i nabobygningene. Christian IV hadde krevd at det bare skulle reises murhus i byen, men det hadde blitt dispensasjon til å bygge i bindingsverk. Brannen spredte seg raskest i den nordlige delen av byen, som var det minst velstående området og derfor det med mest bindingsverk.
Rundt en tredjedel av byens hus, fra Piperviksporten til Christiania torv, ble flammenes rov. Domkirken ser ut til å ha klart seg nokså godt. Det store antallet gjenstander som ble reddet, og som nå er i den nye domkirken, vitner om at man må ha klart å slukke flammene før kirken var overtent. Kilder viser at det ble gitt krutt fra Akershus festning for å sprenge Latinskolen så man kunne redde kirken; hva som kom ut av dette er uvisst.
Etter brannen kom det et krav fra Akershus festning om at man ikke måtte bygge opp igjen i området nærmest festningen. Dette skyldtes at bygningene blokkerte skytefeltet, og gjorde festningen vanskeligere å forsvare. På grunn av dette ble domkirken revet, og området ble liggende åpent.
Litteratur
- Gausdal, Ranveig: «Kirkene på Kristiania torv» på Byarkivets hjemmeside
- Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974