Bybrannen i Christiania 1686: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bybrannen i Christiania 1686''' var den første store bybrannen etter grunnleggelsen av [[Oslo|Christiania]]. Den brøt ut den [[21. april]] [[1686]], da lynet slo ned i byens domkirke, [[Hellig Trefoldighets kirke]]. | '''Bybrannen i Christiania 1686''' var den første store bybrannen etter grunnleggelsen av [[Oslo|Christiania]]. Den brøt ut den [[21. april]] [[1686]], da lynet slo ned i byens domkirke, [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. | ||
Lynnedslaget skal ha hatt en slik kraft at klokkene i kirketårnet smeltet. Kirkeskipet ble antent, og brannen slo raskt over i nabobygningene. [[Christian IV]] hadde krevd at det bare skulle reises murhus i byen, men det hadde blitt dispensasjon til å bygge i [[bindingsverk]]. Brannen spredte seg raskest i den nordlige delen av byen, som var det minst velstående området og derfor det med mest bindingsverk. | Lynnedslaget skal ha hatt en slik kraft at klokkene i kirketårnet smeltet. Kirkeskipet ble antent, og brannen slo raskt over i nabobygningene. [[Christian IV]] hadde krevd at det bare skulle reises murhus i byen, men det hadde blitt dispensasjon til å bygge i [[bindingsverk]]. Brannen spredte seg raskest i den nordlige delen av byen, som var det minst velstående området og derfor det med mest bindingsverk. | ||
Sideversjonen fra 12. jun. 2012 kl. 17:12
Bybrannen i Christiania 1686 var den første store bybrannen etter grunnleggelsen av Christiania. Den brøt ut den 21. april 1686, da lynet slo ned i byens domkirke, Hellig Trefoldighets kirke.
Lynnedslaget skal ha hatt en slik kraft at klokkene i kirketårnet smeltet. Kirkeskipet ble antent, og brannen slo raskt over i nabobygningene. Christian IV hadde krevd at det bare skulle reises murhus i byen, men det hadde blitt dispensasjon til å bygge i bindingsverk. Brannen spredte seg raskest i den nordlige delen av byen, som var det minst velstående området og derfor det med mest bindingsverk.
Rundt en tredjedel av byens hus ble flammenes rov. Domkirken ser ut til å ha klart seg nokså godt. Det store antallet gjenstander som ble reddet, og som nå er i den nye domkirken, vitner om at man må ha klart å slukke flammene før kirken var overtent. Kilder viser at det ble gitt krutt fra Akershus festning for å sprenge Latinskolen så man kunne redde kirken; hva som kom ut av dette er uvisst.
Etter brannen kom det et krav fra Akershus festning om at man ikke måtte bygge opp igjen i området nærmest festningen. Dette skyldtes at bygningene blokkerte skytefeltet, og gjorde festningen vanskeligere å forsvare. På grunn av dette ble domkirken revet, og området ble liggende åpent.
Litteratur
- Gausdal, Ranveig: «Kirkene på Kristiania torv» på Byarkivets hjemmeside