Veiledere, Skribenter
1 346
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
m (lenkeretting) |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Ettervirkningene av brannen == | == Ettervirkningene av brannen == | ||
Først rundt midnatt begynte brannen å ebbe ut. Da hadde all den sivile bebyggelsen brent ned. Både [[Rådhuset i Fredrikstad|byens rådhus]], [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]], [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] og [[kommandantgården]] lå i aske. Det gjorde også de [[De grundmurede infanteribaraquer|grunnmurede infaterikasernene]] ved [[Færgeporten i Fredrikstad|Færgeporten]] og alle kjøpmennenes sjøboder ut mot elva. Vinhandler [[ | Først rundt midnatt begynte brannen å ebbe ut. Da hadde all den sivile bebyggelsen brent ned. Både [[Rådhuset i Fredrikstad|byens rådhus]], [[Østre Fredrikstad kirke|kirken]], [[Fredrikstad hospital|hospitalet]] og [[kommandantgården]] lå i aske. Det gjorde også de [[De grundmurede infanteribaraquer|grunnmurede infaterikasernene]] ved [[Færgeporten i Fredrikstad|Færgeporten]] og alle kjøpmennenes sjøboder ut mot elva. Vinhandler [[Lorentz Christian Koch|Lorentz Koch]], som eide syv gårder i byen og bodde på hjørnet av Torvgaten/Toldbodgaten, var den som mistet mest. Tapene hans ble beregnet til 20.000 [[riksdaler]]. Han døde kun en måned etter brannen bare 58 år gammel, og mente brannen hadde vært Guds straffedom. Også andre av byens handelsmenn mistet mye i brannen. Mathias Munch mistet både sjøboder og tobakksspinneri og beregnet tapene sine til over 10.000 riksdaler. Både [[Hans Kiørboe]] og justisråd [[Peter Elieson]] på [[Hafslund]] mistet også betydelige verdier som følge av brannen, og kommandant [[Wilhelm von Ulrichsdal|Ulrichsdal]] mistet mange private eiendeler da [[kommandantgården]] brant ned, mens den uheldige sognepresten Hans Frederik Thambs måtte se sitt hus brenne ned for andre gang på tre år. | ||
== Kilde == | == Kilde == |