276 671
redigeringer
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Bydel St. Hanshaugen}} | {{forside|Bydel St. Hanshaugen}} | ||
<onlyinclude>{{thumb| | <onlyinclude>{{thumb|Colletts gate 141019.jpg|Utsikt fra [[St. Hanshaugen park|St. Hanshaugen]] mot [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] og [[Ellef Ringnes (1842–1929)|Ellef Ringnes]]' villa «Kairo».|[[Leif-Harald Ruud]]|2014}} | ||
{{thumb|St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|Postkort som viser restaurant Hasselbakken på St. Hanshaugen, sannsynligvis tidlig på 1900-tallet.}} | |||
<onlyinclude>Området har siden det ble utviklet på midten av [[1800-tallet]] hatt nokså høye boligpriser, og har derfor hatt et middelklassepreg. | '''[[Bydel St. Hanshaugen]]''' er en av [[Oslo bydeler]] med 39 673 innbyggere (2019). Den har navn etter haugen i [[St. Hanshaugen park]]. Navnet brukes også om et strøk i bydelen, [[St. Hanshaugen (strøk)|St. Hanshaugen]], som ligger ved parken. Bydelen strekker seg fra nordover fra [[Oslo sentrum]], opp til [[Marienlyst]] og [[Ullevål universitetssykehus]]. I øst markerer Uelands gate grensen mot bydel [[Bydel Sagene|Sagene]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Området har siden det ble utviklet på midten av [[1800-tallet]] hatt nokså høye boligpriser, og har derfor hatt et middelklassepreg. Etter hvert har prisene steget enda mer, slik at bydelen i [[2007]] hadde de nest høyeste boligpriser av alle kommuner og bydeler. Bare [[Bydel Frogner]] hadde dyrere boliger. </onlyinclude> | |||
==Historie== | ==Historie== | ||
<onlyinclude>Rundt [[Schwensens gate]] har man funnet flere førkristne graver, og på [[Blåsen]] er det funnet rester av noe som sannsynligvis er et forsvarsanlegg fra [[folkevandringstida]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>Rundt [[Schwensens gate]] har man funnet flere førkristne graver, og på [[Blåsen]] er det funnet rester av noe som sannsynligvis er et forsvarsanlegg fra [[folkevandringstida]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Gården [[Aker (gård)|Aker]] er fra [[eldre jernalder]]. Der var det i [[tidlig middelalder]] både et religiøst sentrum og [[ting]]sted. Den eldste kirken i Oslo, [[Gamle Aker kirke]], står på gårdens grunn. Under den finner man [[ | <onlyinclude>Gården [[Aker (gård)|Aker]] er fra [[eldre jernalder]]. Der var det i [[tidlig middelalder]] både et religiøst sentrum og [[ting]]sted. Den eldste kirken i Oslo, [[Gamle Aker kirke]], står på gårdens grunn. Under den finner man [[Akersberget gruver|Sølvgruvene i Akersberget]], som er den eldste kjente gruva i Norge. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Da Oslo ble flyttet vest for [[Bjørvika]] i [[1624]] ble det meste av området som utgjør bydelen lagt ut ved jordegodsgaver av [[Christian IV]]. Grunnen til flere eksisterende gårder ble gitt til borgerne som beitemark. </onlyinclude> | <onlyinclude>Da Oslo ble flyttet vest for [[Bjørvika]] i [[1624]] ble det meste av området som utgjør bydelen lagt ut ved jordegodsgaver av [[Christian IV]]. Grunnen til flere eksisterende gårder ble gitt til borgerne som beitemark. </onlyinclude> | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
Området fikk et nytt preg på begynnelsen av [[1800-tallet]], da [[Empirekvartalet]] ble utbygd. Denne delen av dagens bydel hadde blitt innlemmet i Christiania i [[1794]]. De viktigste bygningene var [[Militærhospitalet]] fra [[1807]]og [[Rikshospitalet]] fra [[1826]]. Noe senere kom [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav katolske domkirke]] fra [[1856]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] fra [[1858]]. I [[1859]] ble, med unntak av et par områder, resten av bydelen innlemmet i Christiania. [[Adamstuen]] og Marienlyst ble overført fra [[Aker herred]] først i [[1948]]. | Området fikk et nytt preg på begynnelsen av [[1800-tallet]], da [[Empirekvartalet]] ble utbygd. Denne delen av dagens bydel hadde blitt innlemmet i Christiania i [[1794]]. De viktigste bygningene var [[Militærhospitalet]] fra [[1807]]og [[Rikshospitalet]] fra [[1826]]. Noe senere kom [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav katolske domkirke]] fra [[1856]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] fra [[1858]]. I [[1859]] ble, med unntak av et par områder, resten av bydelen innlemmet i Christiania. [[Adamstuen]] og Marienlyst ble overført fra [[Aker herred]] først i [[1948]]. | ||
I [[1890-åra]] begynte det å springe opp leiegårder i området, og strøket St. Hanshaugen ble kraftig fortettet. | I [[1890-åra]] begynte det å springe opp leiegårder i området, og strøket St. Hanshaugen ble kraftig fortettet. I 1924 gikk så daværende Kristiania kommune i gang med en av sine største boligsatsninger, nemlig oppføringen av Ilakomplekset. Utbyggingen pågikk trinnvis fram til 1933, og de 725 boligene er fordelt på [[Herman Foss gate (Oslo)|Herman Foss gate]], [[Fougstads gate (Oslo)|Fougstads gate]], [[Diriks’ gate (Oslo)|Diriks' gate]], [[Evald Ryghs gate]], [[Uelands gate (Oslo)|Uelands gate]], [[Colletts gate (Oslo)|Colletts gate]] og [[Geitmyrsveien (Oslo)|Geitmyrsveien]]. Sentralt i komplekset, med adresse Fougstads gate 10 og synlig fra store deler av indre Oslos østre deler, ligger den monumentale [[Ila skole]]. Bak bebyggelsen på Ila, nordvest for Colletts gate, ligger så [[Lovisenberg]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Dalsbergstien 140822.jpg|Dalsbergstien er en viktig gjennomfartsåre i bydel St. Hanshaugen. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]] (2014)}} | |||
Fil:Damstredet 140609.jpg|Bebyggelsen ved [[Sigrun Bergs plass]] i den vestligste delen av Damstredet sett fra Akersveien. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}} | |||
Fil:Lovisenberg 131208.jpg|Det gamle våningshuset fra «løkkeperioden» står fortsatt blant sykehusbygningene på Lovisenberg. {{byline|Leif-Harald Ruud (2013)}} | |||
Fil:Geitmyra gård 140315.jpg|Geitmyra hovedgård ligger inne på Nordre Gravlunds område, lengst nord i bydelen. {{byline|Leif-Harald Ruud (2014)}} | |||
Fil:Ila skole 070922.jpg|Loppemarked på Ila skole. Den monumentale bygningen er et landemerke i indre by. {{byline|Leif-Harald Ruud (2007)}} | |||
Fil:Bolteløkka alle 100118.jpg|Parti fra Bolteløkka allé med Bolteløkka skole i bakgrunnen til høyre. {{byline|Leif-Harald Ruud|2010}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||