Bygård: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: En '''bygård''' er et hus av en viss størrelse i en by, oftest en leiegård med flere leiligheter og eventuelt butikklokaler på bakkeplan. For eldre byers vedkommende snakker man og...) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''bygård''' er et hus av en viss størrelse i en by, oftest en leiegård med flere leiligheter og eventuelt butikklokaler på bakkeplan. | {{Thumb| Waldemar Thranes gate 61 Oslo 2013.jpg| Bygård (leilighetsgård) fra 1903, [[Waldemar Thranes gate (Oslo) |Waldemar Thranes gate]] 61, Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
En '''bygård''' er et hus av en viss størrelse i en by, oftest en leiegård med flere leiligheter og eventuelt butikklokaler på bakkeplan. Hvor stor den må være for å regnes som bygård vil gjerne variere fra sted til sted; i en større by med mange store bygninger kreves en viss størrelse, mens i mindre byer kan nokså små bygninger på bare et par etasjer bli regna som bygårder. Det kan også variere med alder, da bygårder fra 1600- og 1700-tallet gjerne var langt lavere enn senere bygg. | |||
For eldre byers vedkommende snakker man også om bygårder, men betydningen er da en noe annen. I [[middelalderen]] bygde man i byene stuer, loft og bur i [[lafting|lafteteknikk]] slik man gjorde på landet, men bygningene ble på grunn av plassmangel liggende tett på hverandre rundt en gårdsplass. | For eldre byers vedkommende snakker man også om bygårder, men betydningen er da en noe annen. I [[middelalderen]] bygde man i byene stuer, loft og bur i [[lafting|lafteteknikk]] slik man gjorde på landet, men bygningene ble på grunn av plassmangel liggende tett på hverandre rundt en gårdsplass. | ||
[[Kategori: | ==Kilder og litteratur== | ||
* {{WP-lenke|Bygård|nb}}. | |||
[[Kategori:Byggeskikk]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:07
En bygård er et hus av en viss størrelse i en by, oftest en leiegård med flere leiligheter og eventuelt butikklokaler på bakkeplan. Hvor stor den må være for å regnes som bygård vil gjerne variere fra sted til sted; i en større by med mange store bygninger kreves en viss størrelse, mens i mindre byer kan nokså små bygninger på bare et par etasjer bli regna som bygårder. Det kan også variere med alder, da bygårder fra 1600- og 1700-tallet gjerne var langt lavere enn senere bygg.
For eldre byers vedkommende snakker man også om bygårder, men betydningen er da en noe annen. I middelalderen bygde man i byene stuer, loft og bur i lafteteknikk slik man gjorde på landet, men bygningene ble på grunn av plassmangel liggende tett på hverandre rundt en gårdsplass.