Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 25. okt. 2009 kl. 14:00
, 25. okt. 2009gåseoeyne
m (gåseoeyne) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Bygdøy, fra ladegård til kongsgård]]''': | <onlyinclude>'''[[Bygdøy, fra ladegård til kongsgård]]''': | ||
14. juni [[1749]] kjørte kong [[Fredrik 5.]] ut til [[Bygdøy hovedgård]] i stiftamtmann von Rappes store vogn, som var forspent med seks hester. Her ble han tatt imot på kongelig manér av [[stiftamtmann]]en og de mange gjestene, både fra kongens eget følge og av folk som bodde i [[Christiania]]. Det ble avfyrt skudd fra kanoner som var plassert ved Hovedgården, og de kraftige lydene fra trompeter og pauker hilste også kongen velkommen. Kongen ble | 14. juni [[1749]] kjørte kong [[Fredrik 5.]] ut til [[Bygdøy hovedgård]] i stiftamtmann von Rappes store vogn, som var forspent med seks hester. Her ble han tatt imot på kongelig manér av [[stiftamtmann]]en og de mange gjestene, både fra kongens eget følge og av folk som bodde i [[Christiania]]. Det ble avfyrt skudd fra kanoner som var plassert ved Hovedgården, og de kraftige lydene fra trompeter og pauker hilste også kongen velkommen. Kongen ble «meget vel tracteret, saavel hvad Maden som Vinen angik.» | ||
Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til [[Ladegaardsøen]], som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste embetsmann i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. [[Kongehuset]] hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo|Oslo/Christiania]].</onlyinclude> | Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til [[Ladegaardsøen]], som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste embetsmann i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. [[Kongehuset]] hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo|Oslo/Christiania]].</onlyinclude> | ||
==Bygdøy blir ladegård== | ==Bygdøy blir ladegård== | ||
Noen år før [[reformasjonen]] i [[1536]]-[[1537|37]] var jordegodset til [[Hovedøya kloster]] blitt inndratt under kronen. Blant dette jordegodset var Bygdøy, som fra da av skulle skaffe forsyninger til Akershus festning. Øya ble altså en kongelig | Noen år før [[reformasjonen]] i [[1536]]-[[1537|37]] var jordegodset til [[Hovedøya kloster]] blitt inndratt under kronen. Blant dette jordegodset var Bygdøy, som fra da av skulle skaffe forsyninger til Akershus festning. Øya ble altså en kongelig «Ladegård», en betegnelse som viser at den skulle produsere varer for en institusjon utenfor selve gården. Hele øya fikk navnet «Ladegårdsøen», et navn den har beholdt fram til [[1877]]. | ||
Gjennom 1500- og 1600-tallet ble det levert ved og fôr til [[Akershus festning]] fra Bygdøy. Vi vet at norske stattholdere bodde her ute i deler av året og drev gårdsdrift for egen regning, men detaljene i deres virksomhet er lite kjent. | Gjennom 1500- og 1600-tallet ble det levert ved og fôr til [[Akershus festning]] fra Bygdøy. Vi vet at norske stattholdere bodde her ute i deler av året og drev gårdsdrift for egen regning, men detaljene i deres virksomhet er lite kjent. | ||
Omkring [[1690]] ble det foreslått at kongen kunne selge [[Oslo ladegård]] (i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]), Bygdøy og andre øyer, men daværende stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] satte seg sterkt mot dette. Han ønsket at kongen skulle beholde [[Hovedøya]], blant annet av hensyn til Akershus festning. Dessuten ville Gyldenløve at folk fra Christiania og fra Ladegårdens skoger kunne ha mulighet til å hente bjelker, sperrer og palisadetømmer. Dette var viktig for byens befolkning fordi man ellers måtte mange mil av gårde for å finne så god skog. Som kongelig eiendom kunne Bygdøy også gi gode leieinntekter, mente Gyldenløve. Visestattholder [[Just Høegh]] hadde satt opp | Omkring [[1690]] ble det foreslått at kongen kunne selge [[Oslo ladegård]] (i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]), Bygdøy og andre øyer, men daværende stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] satte seg sterkt mot dette. Han ønsket at kongen skulle beholde [[Hovedøya]], blant annet av hensyn til Akershus festning. Dessuten ville Gyldenløve at folk fra Christiania og fra Ladegårdens skoger kunne ha mulighet til å hente bjelker, sperrer og palisadetømmer. Dette var viktig for byens befolkning fordi man ellers måtte mange mil av gårde for å finne så god skog. Som kongelig eiendom kunne Bygdøy også gi gode leieinntekter, mente Gyldenløve. Visestattholder [[Just Høegh]] hadde satt opp «artige Hus og Lader, med en ret smuk Have», og det ville være lett å leie bort eiendommen for et par hundre riksdaler. | ||
Kongens ordre til stattholderen 31. januar [[1691]] viste at Gyldenløves argumentasjon hadde slått igjennom. Kongen bestemte seg for å selge Oslo ladegård og andre øyer ved Christiania, men ville beholde Hovedøya og Bygdøy fordi festningen ikke kunne unnvære dem | Kongens ordre til stattholderen 31. januar [[1691]] viste at Gyldenløves argumentasjon hadde slått igjennom. Kongen bestemte seg for å selge Oslo ladegård og andre øyer ved Christiania, men ville beholde Hovedøya og Bygdøy fordi festningen ikke kunne unnvære dem | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
{{thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|[[Christian IV|Kristian 4.]] skal ha bygd et jakthus på Bygdøy.|maler=Pieter Isaacsz}} | {{thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|[[Christian IV|Kristian 4.]] skal ha bygd et jakthus på Bygdøy.|maler=Pieter Isaacsz}} | ||
Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian 4.]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på | Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian 4.]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig. | ||
Det var visestattholder Just Høegh som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høegh var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge. | Det var visestattholder Just Høegh som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høegh var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Rantzau var ikke heldig med sitt nye bygg. Grunnen var fuktig og dårlig drenert. Allerede i 1740 var bjelkelag råtne og store reparasjoner trengtes. Det var snakk om å forpakte bort øya igjen til høystbydende, men den nye stiftamtmannen i Akershus, [[Otto Frederik von Rappe]], satte seg imot ordningen. Han mente at det var bedre at Bygdøy ble overlatt til en embetsmann som kunne føre tilsyn med kongens eiendom og sørge for at gården ble holdt ved like. Kristian 6. likte dette forslaget, og Rappe fikk disponere kongsgården i mellom 1740 og 1750. Etter den tid ble det en fast ordning at stattholdere eller stiftamtmennene i Akershus disponerte hele Bygdøy. | Rantzau var ikke heldig med sitt nye bygg. Grunnen var fuktig og dårlig drenert. Allerede i 1740 var bjelkelag råtne og store reparasjoner trengtes. Det var snakk om å forpakte bort øya igjen til høystbydende, men den nye stiftamtmannen i Akershus, [[Otto Frederik von Rappe]], satte seg imot ordningen. Han mente at det var bedre at Bygdøy ble overlatt til en embetsmann som kunne føre tilsyn med kongens eiendom og sørge for at gården ble holdt ved like. Kristian 6. likte dette forslaget, og Rappe fikk disponere kongsgården i mellom 1740 og 1750. Etter den tid ble det en fast ordning at stattholdere eller stiftamtmennene i Akershus disponerte hele Bygdøy. | ||
Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende | Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | ||
Stiftamtmann von Rappe hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest i 1749. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene. | Stiftamtmann von Rappe hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest i 1749. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene. | ||
| Linje 48: | Linje 48: | ||
==Bygdøy stykkes ut== | ==Bygdøy stykkes ut== | ||
Levetzau ble stiftamtmann i [[1774]]. Han holdt veiene, hagen og jordene i god stand. Hovedbygningen ble utbedret slik at den fikk | Levetzau ble stiftamtmann i [[1774]]. Han holdt veiene, hagen og jordene i god stand. Hovedbygningen ble utbedret slik at den fikk «Den digneté som et Kongelig Huus fortiener». Levetzaus sentrale plass i Bygdøys historie skyldes imidlertid ikke hans innsats for å modernisernisere våningshusene. Langt mer vidtrekkende konsekvenser hadde det at han i 1775 fikk kongens tillatelse til å forpakte bort Bygdøys marker i mindre parseller. Inntektene tilfalt den embetsmannen som disponerte kongens eiendom, og bidro til å øke hans innkomster. | ||
Tidligere ble Bygdøy sett på som en udelelig enhet som administrativt hørte sammen med Abbediengen og Oksøya. Nå ble denne enheten brutt opp. Riktignok kunne [[Abbediengen]] og [[Oksøya]] forpaktes bort separat av den som disponerte Bygdøy alt fra 1750-årene, men disse områdene ble ikke stykket opp i biter. | Tidligere ble Bygdøy sett på som en udelelig enhet som administrativt hørte sammen med Abbediengen og Oksøya. Nå ble denne enheten brutt opp. Riktignok kunne [[Abbediengen]] og [[Oksøya]] forpaktes bort separat av den som disponerte Bygdøy alt fra 1750-årene, men disse områdene ble ikke stykket opp i biter. | ||