Skribenter
27 184
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 11:45
, 6. des. 2019→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: Stiftsmtmannen het Frederik Otto von Rappe, som det allerede finnes lenke til! Har derfor erstattet lenkeforslag til den ikke-eksisterende «Otto Frederik von Rappe» med korrekt person og lenke.
Ingen redigeringsforklaring |
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: Stiftsmtmannen het Frederik Otto von Rappe, som det allerede finnes lenke til! Har derfor erstattet lenkeforslag til den ikke-eksisterende «Otto Frederik von Rappe» med korrekt person og lenke.) |
||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
I [[1732]] kom den nye stattholderen, grev [[Christian Rantzau]], til Bygdøy. Han fikk satt opp ny hovedbygning på gården i løpet av vel ett år. Det var bred, én-etasjes bygning med høye valmtak og dominerende [[frontispis]]er. Her kom greven og grevinnen til å bo store deler av stattholderperioden fram til [[1739]]. De utvidet hagen, plantet frukttrær og innrettet fire fiskedammer. | I [[1732]] kom den nye stattholderen, grev [[Christian Rantzau]], til Bygdøy. Han fikk satt opp ny hovedbygning på gården i løpet av vel ett år. Det var bred, én-etasjes bygning med høye valmtak og dominerende [[frontispis]]er. Her kom greven og grevinnen til å bo store deler av stattholderperioden fram til [[1739]]. De utvidet hagen, plantet frukttrær og innrettet fire fiskedammer. | ||
Rantzau var ikke heldig med sitt nye bygg. Grunnen var fuktig og dårlig drenert. Allerede i 1740 var bjelkelag råtne og store reparasjoner trengtes. Det var snakk om å forpakte bort øya igjen til høystbydende, men den nye stiftamtmannen i Akershus, [[Otto | Rantzau var ikke heldig med sitt nye bygg. Grunnen var fuktig og dårlig drenert. Allerede i 1740 var bjelkelag råtne og store reparasjoner trengtes. Det var snakk om å forpakte bort øya igjen til høystbydende, men den nye stiftamtmannen i Akershus, [[Frederik Otto von Rappe]], satte seg imot ordningen. Han mente at det var bedre at Bygdøy ble overlatt til en embetsmann som kunne føre tilsyn med kongens eiendom og sørge for at gården ble holdt ved like. Kristian 6. likte dette forslaget, og Rappe fikk disponere kongsgården i mellom 1740 og 1750. Etter den tid ble det en fast ordning at stattholdere eller stiftamtmennene i Akershus disponerte hele Bygdøy. | ||
Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | ||