Skribenter
95 108
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. des. 2019 kl. 07:54
, 7. des. 2019→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: ikke tittel i navnet
Axel Scheel (samtale | bidrag) (→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: La til lenkeforslag.) |
(→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn: ikke tittel i navnet) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
==Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn== | ==Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn== | ||
{{thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|[[Christian IV|Kristian | {{thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|[[Christian IV|Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på Bygdøy.|maler=Pieter Isaacsz}} | ||
Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian | Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig. | ||
Det var visestattholder Just Høegh som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høegh var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge. | Det var visestattholder Just Høegh som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høegh var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | ||
Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[ | Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[frimurerlosje]] i Norge grunnlagt av [[Christian Conrad Danneskiold Laurvig|Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig]]. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene. | ||
Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann Albert Philip Levetzau, føre striden til slutt med Benzons arvinger. | Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann Albert Philip Levetzau, føre striden til slutt med Benzons arvinger. | ||