Bygdøy, fra ladegård til kongsgård: Forskjell mellom sideversjoner

Omkring [[1690]] ble det foreslått at kongen kunne selge [[Oslo ladegård]] (i [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]), Bygdøy og andre øyer, men daværende stattholder [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] satte seg sterkt mot dette. Han ønsket at kongen skulle beholde [[Hovedøya]], blant annet av hensyn til Akershus festning. Dessuten ville Gyldenløve at folk fra Christiania og fra Ladegårdens skoger kunne ha mulighet til å hente bjelker, sperrer og palisadetømmer. Dette var viktig for byens befolkning fordi man ellers måtte mange mil av gårde for å finne så god skog. Som kongelig eiendom kunne Bygdøy også gi gode leieinntekter, mente Gyldenløve. Visestattholder [[Just Høegh]] hadde satt opp «artige Hus og Lader, med en ret smuk Have», og det ville være lett å leie bort eiendommen for et par hundre riksdaler.

Tilgangen på tømmer like ved Christiania var dårlig. Folk som ble satt til å undersøke kvaliteten på skogen på øyene ved byen, kom til at den måtte anses som uthogd på [[Oksøya]], [[Hovedøya]] og [[Lindøya]]. Hogsten hadde kommet i stand for å dekke behovene på Akershus. Heller ikke [[Nakholmen]] hadde skog som kunne utnyttes.  

Skogen på Bygdøy ble utsatt for hard belastning under krigen med svenskene [[1643]]-45 ([[Hannibalsfeiden]]), og det ble hogd betydelig her ute i forbindelse med hyllingen av kong [[Fredrik 3.]] i Christiania i [[1648]]. Dessuten ble det også tatt tømmer til vollene om [[Hovedtangen]] på Akershus. Skogen på Bygdøy var altså blitt mer og mer glissen som følge av at Christiania var en festningsby.

{{thumb|Christian IV av Isaacsz.jpg|[[Christian IV|Kristian 4.]] skal ha bygd et jakthus på Bygdøy.|maler=Pieter Isaacsz}}

Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian 4.]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig.  

Det var visestattholder Just Høegh som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høegh var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge.  

Da Just Høegh døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns.

Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[Frimurerlosje]] i Norge grunnlagt av [[Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig]]. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene.