Skribenter
94 682
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 11:24
, 10. des. 2019ingen redigeringsforklaring
(→Bygdøy blir ladegård: lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Ett av argumentene for at kongen ikke skulle selge Bygdøy var at man herfra kunne få dekket behovet for trelast. Hvordan stemte det med virkeligheten? | Ett av argumentene for at kongen ikke skulle selge Bygdøy var at man herfra kunne få dekket behovet for trelast. Hvordan stemte det med virkeligheten? | ||
Tilgangen på tømmer like ved Christiania var dårlig. Folk som ble satt til å undersøke kvaliteten på skogen på øyene ved byen, kom til at den måtte anses som uthogd på [[ | Tilgangen på tømmer like ved Christiania var dårlig. Folk som ble satt til å undersøke kvaliteten på skogen på øyene ved byen, kom til at den måtte anses som uthogd på [[Oksenøya (Bærum)|Oksenøya]], [[Hovedøya]] og [[Lindøya]]. Hogsten hadde kommet i stand for å dekke behovene på Akershus. Heller ikke [[Nakholmen]] hadde skog som kunne utnyttes. | ||
Skogen på Bygdøy ble utsatt for hard belastning under krigen med svenskene [[1643]]-45 ([[Hannibalsfeiden]]), og det ble hogd betydelig her ute i forbindelse med hyllingen av kong [[Fredrik 3.]] i Christiania i [[1648]]. Dessuten ble det også tatt tømmer til vollene om [[Hovedtangen]] på Akershus. Skogen på Bygdøy var altså blitt mer og mer glissen som følge av at Christiania var en festningsby. | Skogen på Bygdøy ble utsatt for hard belastning under krigen med svenskene [[1643]]-45 ([[Hannibalsfeiden]]), og det ble hogd betydelig her ute i forbindelse med hyllingen av kong [[Fredrik 3.]] i Christiania i [[1648]]. Dessuten ble det også tatt tømmer til vollene om [[Hovedtangen (Oslo)|Hovedtangen]] på Akershus. Skogen på Bygdøy var altså blitt mer og mer glissen som følge av at Christiania var en festningsby. | ||
Da [[Karl 12.]]s tropper angrep Christiania i [[1716]], holdt en god del svensker til på Bygdøy og forsynte seg grovt av skogen. Dessuten kom det både natt og dag tyver som hogg verdifullt tømmer nede ved stranda. Kongens representanter greide ikke å føre skikkelig tilsyn og pågripe skogtyvene. Som helhet var skogen likevel ikke så aller verst. I 1755 ble det hogd master til [[Fredriksvern verft]] og sagtømmer, som ble solgt til Christianias trelasthandlere, for til sammen 2000 riksdaler. | Da [[Karl 12.]]s tropper angrep Christiania i [[1716]], holdt en god del svensker til på Bygdøy og forsynte seg grovt av skogen. Dessuten kom det både natt og dag tyver som hogg verdifullt tømmer nede ved stranda. Kongens representanter greide ikke å føre skikkelig tilsyn og pågripe skogtyvene. Som helhet var skogen likevel ikke så aller verst. I 1755 ble det hogd master til [[Fredriksvern verft]] og sagtømmer, som ble solgt til Christianias trelasthandlere, for til sammen 2000 riksdaler. | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig. | Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig. | ||
Det var visestattholder Just | Det var visestattholder Just Høeg som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høeg var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge. | ||
Da Just | Da Just Høeg døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns. | ||
Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl 12s tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning. | Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl 12s tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning. | ||