Bygdøy, fra ladegård til kongsgård: Forskjell mellom sideversjoner

Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 11:24

3 byte fjernet , 10. des. 2019

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

94 978

redigeringer

@@ Linje 29: / Linje 29: @@
 Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig.
-Det var visestattholder Just Høegh som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høegh var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge.
+Det var visestattholder Just Høeg som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høeg var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge.
-Da Just Høegh døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns.
+Da Just Høeg døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns.
 Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl 12s tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning.