Skribenter
95 656
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 16:10
, 11. jan. 2021→Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig. | Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig. | ||
Det var visestattholder Just Høeg som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høeg var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge. | Det var visestattholder Just Høeg som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. [[Just Høeg]] var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge. | ||
Da Just Høeg døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns. | Da Just Høeg døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns. | ||
Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl | Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl XIIs tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning. | ||
I [[1732]] kom den nye stattholderen, grev [[Christian Rantzau]], til Bygdøy. Han fikk satt opp ny hovedbygning på gården i løpet av vel ett år. Det var bred, én-etasjes bygning med høye valmtak og dominerende [[frontispis]]er. Her kom greven og grevinnen til å bo store deler av stattholderperioden fram til [[1739]]. De utvidet hagen, plantet frukttrær og innrettet fire fiskedammer. | I [[1732]] kom den nye stattholderen, grev [[Christian Rantzau]], til Bygdøy. Han fikk satt opp ny hovedbygning på gården i løpet av vel ett år. Det var bred, én-etasjes bygning med høye valmtak og dominerende [[frontispis]]er. Her kom greven og grevinnen til å bo store deler av stattholderperioden fram til [[1739]]. De utvidet hagen, plantet frukttrær og innrettet fire fiskedammer. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie. | ||
Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik | Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da [[Fredrik V]] ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[frimurerlosje]] i Norge grunnlagt av [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig|Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig]]. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene. | ||
Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann | Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]], misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann [[Albrecht Philip von Levetzau]], føre striden til slutt med Benzons arvinger. | ||
I tiden fram mot 1814 ble Bygdøy fortsatt brukt som sommerbolig og landsted for stiftamtmennene for [[Akershus stiftamt|Akershus]]. Noen av dem, fremfor alt [[Fredrik Moltke]], gjorde mye for å sette eiendommen i god stand. De siste årene før Danmark og Norge ble atskilt, var det høytstående representanter for kongehuset som bodde på Hovedgården. Visestattholder, prins [[Frederik av Hessen]], bodde her sammen med sin gemalinne, baronesse [[Clarelia Dorothea von Liliencron]]. (De giftet seg på Bygdøy 21. mai 1813.) Prins [[Christian Frederik]], som ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, oppholdt seg stadig på Bygdøy. Det var herfra han forlot Norge i oktober 1814 etter å ha gitt opp kampen mot Sverige. | I tiden fram mot 1814 ble Bygdøy fortsatt brukt som sommerbolig og landsted for stiftamtmennene for [[Akershus stiftamt|Akershus]]. Noen av dem, fremfor alt [[Fredrik Moltke]], gjorde mye for å sette eiendommen i god stand. De siste årene før Danmark og Norge ble atskilt, var det høytstående representanter for kongehuset som bodde på Hovedgården. Visestattholder, prins [[Frederik av Hessen]], bodde her sammen med sin gemalinne, baronesse [[Clarelia Dorothea von Liliencron]]. (De giftet seg på Bygdøy 21. mai 1813.) Prins [[Christian Frederik]], som ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, oppholdt seg stadig på Bygdøy. Det var herfra han forlot Norge i oktober 1814 etter å ha gitt opp kampen mot Sverige. | ||