322 962
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. jul. 2013 kl. 09:00
, 4. jul. 2013kulturminnesøk
m (kulturminnesøk) |
|||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
==Statlig eller privat dominans?== | ==Statlig eller privat dominans?== | ||
Stattholder Gyldenløves innflytelse hos den dansk-norske kongen i 1690-åra bidro til at Bygdøy ikke ble solgt til private, men forholdene ble endret som følge av en administrativ bestemmelse fra 1775. Snart kom private til å eie dobbelt så mye jord på Bygdøy som kongen. Etter [[1814]] førte Karl Johans personlige interesse og engasjement til at en del av løkkene ble kongens eller statens eiendom igjen. Oppkjøpene bidro til at det ble lettere å regulere deler av Bygdøy til friluftsområde. Oscar 2. anla i [[1881]] et museum som bestod av gamle norske trehus, karakteristisk nok plassert på det tidligere løkkeområdet Badstuhaugen på Bygdøy. Denne samlingen kom senere til å danne grunnstammen i [[Norsk Folkemuseum]]. | Stattholder Gyldenløves innflytelse hos den dansk-norske kongen i 1690-åra bidro til at Bygdøy ikke ble solgt til private, men forholdene ble endret som følge av en administrativ bestemmelse fra 1775. Snart kom private til å eie dobbelt så mye jord på Bygdøy som kongen. Etter [[1814]] førte Karl Johans personlige interesse og engasjement til at en del av løkkene ble kongens eller statens eiendom igjen. Oppkjøpene bidro til at det ble lettere å regulere deler av Bygdøy til friluftsområde. Oscar 2. anla i [[1881]] et museum som bestod av gamle norske trehus, karakteristisk nok plassert på det tidligere løkkeområdet Badstuhaugen på Bygdøy. Denne samlingen kom senere til å danne grunnstammen i [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{kulturminne|128549}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||