Skribenter
95 703
redigeringer
Bygdøy, fra ladegård til kongsgård (vis kilde)
Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 11:18
, 10. des. 2019→Med store tømmerressurser?: lenke
(→Bygdøy blir ladegård: lenke) |
(→Med store tømmerressurser?: lenke) |
||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Ett av argumentene for at kongen ikke skulle selge Bygdøy var at man herfra kunne få dekket behovet for trelast. Hvordan stemte det med virkeligheten? | Ett av argumentene for at kongen ikke skulle selge Bygdøy var at man herfra kunne få dekket behovet for trelast. Hvordan stemte det med virkeligheten? | ||
Tilgangen på tømmer like ved Christiania var dårlig. Folk som ble satt til å undersøke kvaliteten på skogen på øyene ved byen, kom til at den måtte anses som uthogd på [[ | Tilgangen på tømmer like ved Christiania var dårlig. Folk som ble satt til å undersøke kvaliteten på skogen på øyene ved byen, kom til at den måtte anses som uthogd på [[Oksenøya (Bærum)|Oksenøya]], [[Hovedøya]] og [[Lindøya]]. Hogsten hadde kommet i stand for å dekke behovene på Akershus. Heller ikke [[Nakholmen]] hadde skog som kunne utnyttes. | ||
Skogen på Bygdøy ble utsatt for hard belastning under krigen med svenskene [[1643]]-45 ([[Hannibalsfeiden]]), og det ble hogd betydelig her ute i forbindelse med hyllingen av kong [[Fredrik 3.]] i Christiania i [[1648]]. Dessuten ble det også tatt tømmer til vollene om [[Hovedtangen]] på Akershus. Skogen på Bygdøy var altså blitt mer og mer glissen som følge av at Christiania var en festningsby. | Skogen på Bygdøy ble utsatt for hard belastning under krigen med svenskene [[1643]]-45 ([[Hannibalsfeiden]]), og det ble hogd betydelig her ute i forbindelse med hyllingen av kong [[Fredrik 3.]] i Christiania i [[1648]]. Dessuten ble det også tatt tømmer til vollene om [[Hovedtangen]] på Akershus. Skogen på Bygdøy var altså blitt mer og mer glissen som følge av at Christiania var en festningsby. | ||