Bygdøy, fra ladegård til kongsgård: Forskjell mellom sideversjoner

Karl Johan hadde tidlig gjort seg tanker om å samle de privateide løkkene til en kongelig park. Han kjøpte den store løkka [[Lille Frogner]] og [[Frydendal]] (Lille Uranienborg) i 1820-årene. Det var ledd i en plan om å skape et samenhengende parkbelte helt fra [[Slottsparken]] til Bygdøy. Fra før av (1819) hadde han skaffet seg to løkker på Bygdøy: Hesselbergløkka og Bøllingløkka, som 18 år senere ble slått sammen med Hovedgården. Det lyktes ikke for Karl Johan å utvide sine eiendommer ytterligere fordi de som eide de parsellene som lå gunstigst til i forhold til Hovedgården, krevde for høy betaling til at kongen ville kjøpe. Eneste økning av den svensk-norske kongens jordegods på Bygdøy fram til [[1850]] var at Oscar 1. fikk kjøpt et lite fjellstykke som ble lagt til [[Oscarshall]].  

Etter at kong Oscar 1. var død, kjøpte den norske stat i [[1863]] Bygdøy Hovedgård og Oscarshall. Eiendommen skulle brukes av den regjerende konge. Tjue år senere var gården utvidet med ytterligere to store løkker. Den norske stat ønsket å hindre at løkkene skulle bli ytterligere utstykket i en mengde private landsteder. I 1876 ble Strømsborg kjøpt for Oscars 2s regning og Hengsengen i 1883. Begge disse eiendommene ble deretter lagt til Bygdøy kongsgård som statseiendom og førte til at den dekket omtrent halvparten av Bygdøys areal.