Bygdøy (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

I [[middelalderen]] var den klostergods, tilhørende [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya]]. Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. Ettersom [[cistercienserordenen|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]] som forsynte [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.  

[[Bilde:Innseilingen til Oslo 2011.jpg|thumb|Bygdøy 2011]]

I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut mot [[Huk]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.