Bygdøy (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

I [[middelalderen]] var den klostergods, tilhørende [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya]]. Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. Ettersom [[cistercienserordenen|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård|avlsgård]] som forsynte [[Akershus slott og festning|Akershus festning]]. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.  

I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut mot [[Huk]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.  

I [[1862]]/[[1863|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.  

[[Kategori:Bygdøy]]

[[Kategori:Bydel Frogner]]